lørdag 16. november 2013

Where is my mind?

Når man har vært våken i fem timer og klokka enda ikke er slagen halv ti.
Når dette er en slags vane.
Når man snart har sunget Bjørnen Sover et tresifra antall ganger.
Når man har har overgitt seg kjeksmas for fjerde gang.
Når man har sopt opp en pakke knuste Wasa knekkebrød fra kjøkkengulvet som en liten tass tømte ut og tråkka i, fordi han ikke fikk kjeks for femte gang.
Når man har lest Tassen med lydeffekter og virket positivt overraska over at traktoren enda er på side tre.
Når man har sunget seg gjennom alle Singsang korta for andre gang. - Med tegn og bevegelse.
Når man har pysjen full av yoghurt og snørr.


Da har man lyst til å blogge og få ut noe. Og man forstår seg nokså godt på denne.  

mandag 1. oktober 2012

Helsinki


Helsinki, ja. Det var der vi havnet på blåtur med foreningen. En aldeles kjekk by. Utrolig gøy å bli overrasket. De to som hadde planlagt hadde gjort en strålende jobb. Vi fikk til og med en konvolutt med lommepenger. Jeg følte meg som et barn. Deilig!
Vi bodde på hotell Glo midt sentrum. Uansett hvor vi gikk var vi aldri langt borte fra hotellet. Det var fint, megasentralt, men rolig. Der var også en deilig spaavdeling. Vi diskuterte aldri hvor vi skulle spise. Vi tok det første stedet vi passerte. Og guri, for en flaks vi må ha hatt. For alle restaurantene og kafèene hadde utrolig god mat. 
For eksempel Yume, der vi grilla kjøttet selv på små steiner. 
Eller på Belge, der jeg ble servert tidenes lammeskank og menyene lå inni Tintinbøker. 
Og Memphis da, som var en ala TGIF med herlige drinker. Ellers var det innom mange kaffebarer og kaféer. Den store Fazer lå rett over streeten for hotellet vårt. 
Det ble en del shopping rundt Esplanaden og øverst i Aleksanterinkatu med de store kjedene som Mango, Zara og flere store kjøpesenter rett i omegn. Som Alexi 13 og Stockmann. Ved den såkalte Esplanaden lå flere av de finske butikkene som Iitalla, Marimekko og Mummishoppen. 
Ellers var det mange små kjekke nisjebutikker og kunstsjapper «nederst» i Aleksanterinkatu og nedenfor katedralen i Kattarinankatu. F.eks Rosebud med mange kjekke notatbøker og annet slikt som jeg har dilla på, Mummi, muldvarpen og andre småleker.
Urbanstory var en liten trendy perle med diverse smådesign. 
Jonk galleria var et stort bygg fullt med mye «arts and crafts» 
Globe hope var en kjekk butikk med klær og vesker i miljøvennlig design. 
Det var altså mye å handle, mye å se, mengder av god mat og mye "lått og løye."
Alt i alt var det en strålende tur. Jeg er fornøyd med absolutt alt! 



Katedralen by night. Pluss noen natteugler i forgrunnen.


Inne i min favoritt i Helsinki, Rosebud.

Finsk er et vanskelig men kult språk. Her en jættemarenki.

Obligatorisk Helsinkibilde foran katedralen. Skulle man gjort noe morsomt, mon? 


Inne på Jonk-galleria


Aldeles vakker livemusikk inne i Urban Story

Frihåndstegning på veggene.


Kafè bak Jonk

I Katarinankatu




Enda en kjekk kafé



onsdag 26. september 2012

Navnefest




På lørdag holdt vi navnefest for Selmer. Navnet betyr visst "gudehjelm" i følge navnekarusellen. Hva nå enn det betyr.
Det ble en koselig markering med familie og god mat.

En enkel navnevimpel lagd med saks, symaskin og lim. 

Litt av borddekkingen
En av de kjekke gavene som Selmer fikk. Et passende maleri var supert. 

Ikke så lett å ta fint bilde av en hel familie

Stjernene på plass


Det ble supplert med barnematglass til lys og vaser.


Dagens stjerne, Selmer. 


torsdag 13. september 2012

Blåtur med foreningen

"Foreningen" som vi kaller det, skal endelig reise på tur. Vi har spart 200 kr i måneden i mange år nå og det er rett og slett litt i kassen. Istedet for at vi skulle sitte alle fem å diskutere og finne ut av hvor vi skulle er det to av medlemmene som har tatt seg av det. Vi tre andre aner ingenting.
Det har vært graviditeter og amming på fire av oss i de siste åra og det har liksom aldri passet. Men i våres ga jeg klarsignal om at jeg var klar til høsten.
Eh, vel... Nå er høsten her og minsten er jo bare fem måneder og jeg fullammer ennå. Jeg så for meg at vi hadde kommet litt lenger. Og han er våken mange ganger om nettene for å få påfyll. Nå er det mannen som må trø til med flaska. Vi har trent babyen på flaska den siste måneden. Han tar ikke hvilken som helst flaske og ikke mme i pulverform. Bare de nan-kartongene. Og så får han smaksprøver med grøt og frukt eller grønnsaksmos.
Jeg har samlet opp en del morsmelk i frysen, og jeg må ta med pumpa for å melkeproduksjonen ved like. Vi krysser fingene for at dette skal gå bra og at begge guttene legger seg fint og at de skal sove som de aldri før har gjort om nettene.
Selmer bruker laaang tid på å sovne. Og han legger seg ca samtidig med Henry som også liker at vi ligger med ham, leser og synger litt. I natt fikk for eksempel Selmer mat kl. 19.30, en halv time etter han hadde sovnet  kl. 22, 01, 03, og kl. 05 var han egentlig våken, men lå og slumret til 7. Storebror var våken i halv fire-tida og stod opp kl seks. Dette er ikke så lett å håndtere for èn voksen. Så alle må sende gode sovevibber til guttene mine.

Så til turen. Det vi har fått vite er at vi skal ha med pass, at de har meldt litt sånn ruskevær som her hjemme. Vi skal ha med bikini og vi skal ikke bruke norske penger. Vi reiser i dag, torsdag, og kommer hjem på søndag. Hvor tror du at vi skal reise?

Bildet tatt fra her

onsdag 12. september 2012

What goes around comes around



I det jeg la Selmer ned på Lunvikmatta til Henry og han oppdaga Kruse, rulla han rundt fra rygg til mage. Skal se det blir en Eliasfan av denne karen også.
Og fra den dagen har han nesten ikke ligget på ryggen i mer en to sekunder.


Han vil heller ikke liggesitte i vippestolen lenger. Nei, han skal opp å sitte som oss andre.
Der vippestolen var "redninga" for storebror, dvs. nesten eneste stedet han satt noenlunde i ro, er det et travelt sted  for minsten. 
 

Han vokser altså til. 5 måneder i dag. 

Og ikke før jeg hadde tatt det bildet, var han rundt igjen. 

tirsdag 11. september 2012

Se staven min!

Se der er h-en min, mamma! Se der er staven min!
Hvor? Der, vel. Og der, og der og der og der.
Og der er staven din og der er pappa sin. Og Selmer sin og mormor og morfar og farmor og farfar sin bokstav. Og der er oldemor sin bokstav.
Ja, det er det det går i om dagene. Plutselig oppdager han bokstaven sin. Som når han holder en kloss mellom hendene sine og det danner en fin H, som jeg aldri ellers hadde sett. Som i flisene, i stigen, i vinduet. Og i rulletekster. Spesielt mye HH har han sett i det siste. Som i Helly Hansen. Da er han helt i hundre. TO håer! 



Låner mine briller for en liten stund. Men jeg tror neppe han trenger dem.

Brødskivene er lettere å spise når de er i bokstavform. Faktisk.

Vinduer? Nei, to h-er. 

En stige? Nei, mange h-er!

Minst to h-er her også. 

Her trodde jeg han tulla, men med et annet blikk så jeg mange h-er her og.

Og så viste han meg h-en under beinet på denne duploen. Visste du det? 




Det er fantastisk hva de kan lære oss, disse 2-åringene. Jeg har fått nye øyne.

søndag 2. september 2012

Den store lille skoprinsen


  1. Gutt med krone i full fart inn i huset mister en sko
  2. Gutt prøver å ta på sko i en litt vanskelig stilling
  3. Gutt prøver å ta på skoen i en bedre stilling
  4. Gutt skifter teknikk igjen og har snart fått på skoen
  5. Gutt har fått på skoen og på full fart oppover trappa igjen
  6. Gutt kommer inn i gangen og kan endelig ta av sko på skikkelig måte.
En skikkelig prins, altså!

tirsdag 28. august 2012

Bokklubbgleder

Toåringen elsker bøker og vil gjerne lese alle bøkene hver gang. Som voksen blir man jo oppriktig lei av å lese samme bok om og om igjen, derfor er det til glede for både liten og stor å være med i barnas bokklubb. 
Jeg glemmer stadig å avbestille, men det gjør liksom ingenting for de er nesten utelukkende kjekke bøker. 
For vel ei uke siden fikk vi Kais lille koffert. 
Jeg tenkte at den så litt barnslig ut for toåringen, men han liker dem. Han liker at de tre bøkene er samlet i en liten "koffert" for da skal han ta dem med på "tur". 
Men de tre små fortellingene er også artige og vi voksne kan lett legge til mer enn det lille som står på hver side eller vi kan la være. Herlig enkel illustrasjon og barnlig enkel tekst. 

Jeg tror to og et halvt-åringen kjenner seg igjen i Kai og bøkene har derfor allerede blitt med i rekken av yndlingsbøker. 

mandag 27. august 2012

Urutinert

Nå går det virkelig mot høsten og det er på tide å begynne å virke igjen. Ja, på bloggen tenker jeg. Virke gjør jeg jo selv om jeg ikke har fått skrevet noe her på en stund.
For det er ikke å stikke under stol at det er travelt å være forelder til smårollinger. Jeg skal innrømme at jeg har begynt på titalls blogginnlegg mens minsten har blundet. Men før jeg har kommet halvveis så våkner han. Og neste gang jeg skal prøve vil jeg heller skive noe annet. Derfor kommer jeg sjelden dit at jeg klarer å publisere noe.
Så har jeg tusen tanker i hodet samtidig. Et høstforsett er å begynne å få rutiner og mer bestemt på hva jeg skal fokusere på og kanskje prøve å gjøre færre ting om gangen. Ikke ha ryddeprosjekter, syprosjekter, maleprosjekter og holde hverdagshusholdningen samtidig. Det blir det bare rot ut av. Jeg skal prøve, men jeg kjenner meg selv godt og har mine mistanker om at jeg ikke klarer det.
Og hvis jeg skynder meg nå klarer jeg kanskje å publisere dette så er jeg igang....




torsdag 2. august 2012

Ferieblogg


Jeg oppsummerer

Kolocep:
Varmt. Fint.
Restaurant. Sol.
Avslappende, men egentlig ikke.
Bading, men egentlig ikke.

Kristiansand:
Torg. Fiskebrygge.
Fontener. Dyrehage.
Is, men egentlig ikke.
Hotellfrokost, men egentlig ikke.

Larvik:
Familie. Venner.
Hage. Leker.
Bading, men egentlig ikke.
Varme sommerkvelder, men egentlig ikke.

Vågsli:
Fjelluft. Hare.
Markblomster. Mygg.
Lesing, men egentlig ikke.
Fin biltur, men egentlig ikke.

«Egentlig ikke» betyr egentlig ikke noe negativt. Men med bading mener jeg selvfølgelig bare tåa uti eller leke man er en båt for å få toåringen med. 
Med is mener jeg bare øverste toppen før resten renner nedover hånd og klær. 
De "varme" sommerkveldene tilbringes i fleece og varmelampe. 
Lesing blir bare sporadisk og aldri en roman. 
Og biltur er å sitte baki og være underholder mens man rister på ei rangle med venstre, peker på ei ku med høyre, synger dyrene i Afrika med innlevelse mens man prøver å kikke på veien for ikke å bli kvalm.

Men gøy? Javisst!

Noen bilder i tilfeldig rekkefølge.








(Ellers er jeg nesten daglig å finne på Instagram)  

Så takk for i år, "sommer". 

torsdag 12. juli 2012

Tre måneder

Lillebror er tre måneder i dag! Lillebror med sin helt egen personlighet. Lillebror som er så liten og søt. Han som liker så godt å ligge inntil. Sovne inntil.
Titthei fra frokostbordet. Her tør vi ennå å ha vippestolen på bordet, slik at lillebror får være med.
Hva skulle vi gjort uten den?  

66 cm var han på måling og 6825 på vekta. Det betyr at det er riktig at 62 klærne er små! Jeg trodde kanskje bare at alt hadde krympa så veldig i tørketrommelen. 
Han var fin å ha med på sydentur. Han føyet seg til varmen og til vårt tempo så godt han klarte.
På nettene har han vært lett helt fra fødsel av. Han skal ha mat en 3-4 ganger, men er rolig. På dagtid har vi ikke helt klart å kjøre inn noen rutiner ennå. Men at han nå begynner å bli mer aktiv og utvider horisonten sin er merkbart. Han vil opp og frem. Og hva er vel bedre enn det!
Storebror er 2,5 år om noen dager. Han er utrolig snill med lillebroren sin, og det gjør meg varm om hjertet.
Storebror spiser helst leverpostei med f.eks spekeskinke på til frokost.
Eller det som jeg har på. Eller helst det som pappaen har. 
Han har ferie fra barnehagen nå, og det er tydelig at dagene er lange. Å bare være hjemme er for lite. En dag består av mange bolker, og jeg forstår at en dag for en toåring føles lang, mens for oss voksne fyker den ene dagen etter den andre av gårde og vi får ingenting gjort. Men det er travelt og når børna har sovnet så vil jeg bare gjøre det samme. 

tirsdag 19. juni 2012

Koločep


Jeg fortsetter litt med beskrivelsene mine fra Kroatia. Jeg gidder ikke å ta det i den opprinnelige rekkefølgen som først antatt. Jeg hopper nå direkte til det siste stedet på lista, nemlig Kolocep.
Her var vi i 2009 og det er dit vi skal igjen i år.
Kart over øya studeres

Dette er ei bittelita øy utenfor Dubrovnik. Man tar den gamle holken, Postira, som tar 25 minutter.
Øya er bilfri, og har en fastboende befolkning på ca 150.
Badeliv i Kroatia

Det er ett hotell der og ca 4 – 5 restauranter. Og èn butikk. Her er ikke stedet man reiser for å shoppe eller være ute på livet. Men her er stedet man reiser for å nyte livet.

Faktisk reiser vi hit i år fordi det er ett av de få stedene, mener jeg, som passer fint for barn i Kroatia. Spesielt når det gjelder bading da. Ellers er det jo mye klipper og terreng som krever balanse.
Her er det ikke noe bamseklubb eller underholdning. Det skjer lite. Så det kan hende at dagene blir lange. Men det finnes strand, skog, blomster, sommerfugler, småveier uten biler, gamle villaer og det finnes fantasi.

Pause i padlinga, for å svømme inn til en blå grotte


Øya er bare barnevennlig på den ene sida. Den andre er stupbratt. Da vi var bare to voksne i 2009, padla vi rundt øya. Og en dag gikk vi tvers over. Det blir nok ikke aktuelt i år.  
Her hadde vi bada i 2009, ikke i 2012
Vanlig syn på Kolocep

Den gamle ferja Postira legger til "kai".
Utsikt fra hotellrom

Kirke

Fyrtårn på sydspissen

Utsikt fra kajakken, sydvest.

Kirkeglimt

En av restaurantene hvor vi spiste deilig grilla fisk,
der det hjelpes til med hårføne for å få fart på grillen!


En annen restaurant hvor vi nøyt mange fine solnedganger,
fantastisk mat, vin og mang en ettermiddagsdrink.


Det blir spennende å se hvordan det blir i år i forhold til da. 

Annet vas.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...