Livredning

Hvem syns vel ikke at blomsterbuketten varer så alt for kort? Hvem syns synd på blomstene når de henger så fort med hodet? Og hvem skulle hatt kasta den der ene blomsterbuketten som var så fin, for minst ei uke siden?

Nå høres det ut som jeg skal selge denne her vasen, men det skal jeg simpelthen ikke. For den brukes til tulipanene etter at de har hengt med hodet ei stund i den vanlige vasen. Jeg klipper dem av, og vips så får de forlenget livet sitt med noen dager.

Og så bruker jeg den til de bittesmå markblomstene som fort blir borte i en vanlig vase eller kopp. Og nå når marka ar full av snøklokker, skal den brukes mye framover.

Å kjøpe bil

Vi trenger ny bil til babyen kommer. Vi er i grunnen fornøyd med den vi har, men det blir simpelthen ikke plass til to bakvendte barneseter i vår bil. Så vi bare må ha ny. Og bilkjøp er verken det kjekkeste eller enkleste i verden. For det første tar det meget med tid!
For det andre er det i en sone der vi ikke har for vane for å være, og vi føler oss ikke komfortable i bilforretninger. Hva er sjargongen liksom? Vi har ikke så mye peiling, men vil ikke la oss lure heller, så vi må late som vi har pittelitt peiling på hva som gjelder.
Vi har hatt noen kriterier. Heldigvis. For da har vi noe å gå etter.

Illustrasjonsfoto hentet villig vekk fra iloveindia.com

Det første mannen gjør når vi ser på bil er å sette seg i framsetet, skyve setet (som regel) helt bak, (for han er litt lang) for deretter å sette seg i baksetet for å se om det er plass. Hvis han går inni og ikke må presse beina i mer enn 90 graders vinkel, er bilen aktuell. Hvis ikke; uaktuell, og vi går videre til neste. Vi må også ha et bagasjerom som rommer barnevogn og pakkenellikene til en familie som er dårlige på å pakke fornuftig.
Disse to kriteriene gjelder ytterst få biler. Så vi har kun hatt en 3-4 biltyper å velge mellom.
Pris har vært et annet kriterium. Vi legger ikke ubegrenset i det her.
Enda et kriterium har gått på at den ikke skal se, føles eller være eldre enn vår nåværende bil.
Det aller siste kriteriet var at den skulle se fin ut.
Men gjett om vi måtte gi oss på noen av punktene. Det var pris og utseende. Det endte med en dyrere bil enn beregnet og det endte med en bil jeg ikke syns er særlig fin. Det den vant på var at det var god plass og behagelig å kjøre og skulle visstnok være en såkalt «fornuftig» bil. Ok, vi liker da fornuft, og må la skjønnhet vike.
Men, men. Det skal da bli godt å kjøre med to trygge barn baki der etterhvert.
Og så gjenstår det bare om vi får solgt vår bil. Like pyton er det.

Pottetrening. Nå?

Plutselig var Henryen så veldig opptatt av det å tisse og sitte på do eller potte. Han så stadig på dette bildet her:

Det er i Alf Prøysen sin Gåsemorbok. Det er egentlig ei jente som søler suppe, men jeg forstår at det kan assosieres med andre ting.

Stadig vekk bladde han opp det bildet der og fortalte om en gutt i barnehagen som tissa på potta. Da spurte jeg om Henry ville ha potte og han jubla: JAAA!

Hjem fra barnehagen i går gikk vi innom Ringo for å velge potte. Han fikk velge helt selv og valgte en søt en med en and på, selv om den passer minst i interiøret. Det var ikke det som talte denne gang. Kry var han og la den på disken til «dama». Han fikk også kjøpe med seg et lite puslespill, som han er ekstremt opptatt av for tida.

Da vi kom hjem var han litt småflau i ti minutter, men så ville han sette seg på potta. Først i stua, men så på badet og så inn i dusjen. Og etter noen minutter hadde han jammen meg gjort sitt fornødne. Jeg syns det var utrolig rart at han skulle klare det såpass fort.
Det verste var alle rutinene etterpå med vasking og påkledning. Mye styr, det der. Og helst ville han ha potta på hodet.

Det var da puslespillet var godt å ha! Ingenting er kjekkere enn det!

Så får vi se om det virkelig er tid for det, om det var et engangstilfelle eller om vi skal begynne treninga på alvor. Det kom faktisk litt brått på dette her.

Hjertemousse på Valentine

Nei, jeg er ikke en av fem nordmenn som vil bruke over 500 kroner på en valentingave til min kjære bare fordi det er Valentinsdag. Denne dagen er ikke i utgangspunktet til for handelsstanden. Jeg kjøper heller i morgen, om så var. Men litt påvirka blir man jo.

Og siden jeg er hjemme og hadde litt tid, har jeg lagd en liten dessertoverraskelse bestående av sjokolademousse med hjerter på.

Det ble noen store porsjoner dette her, men det skulle man tåle. Så gjenstår det å se om han heller ville hatt en gave. Eller om han ikke aner hvorfor det blir servert hjertedessert på en såkalt vanlig tirsdag.

God Valentinsdag til dere som bryr dere.

Om morsdag og kliss

Morsdagen tok seg betraktelig opp i år. Og jeg kjenner at jeg blir skikkelig lykkelig av slike ting som hjemmelagde croissanter med sjokoladebiter, juice og kaffe på senga. Men, det er ikke lett å være trygg og avslappet med varme, bløte og sølete ting på madrassen. Så videre ved frokostbordet fortsatte gildet med stekt egg og bacon. For en fantastisk morgen. Jeg er kanskje en enkel sjel, men forskjellen er stor på dette og intet. For meg. Jeg er glad for å være mamma i denne familien her, og gleder meg ekstra mye til neste mann kommer.

Så om det ble risting av dyner og puter og skifting av sengetøy på en søndag, så får dere ha meg unnskyldt.

Stakkars dame!

Se på denne stakkars dama. Hun tapte et veddemål der hun la all sin lit til underdogsene. Hun skulle jammen meg vise seg i bikini dersom favorittene vant.

Oh no! Her får hun trøst av sin gode kollega.
Bilder fra vg.

Og hva skjer? Jo, til sin tilsynelatende store overraskelse vinner riktignok favorittene og hun mååååå vise seg  offentlig i bikini.
Og ikke er hun særlig klar for bikinisesongen heller. Hallo. Shapeless, bleik, ikke matchende truse og bikiniliv, bad hair day... You name it. Stakkars, stakkars dame! Hun hater nemlig veddemål.

Ståa 2.

Etter nesten et halvt år ute av bloggverdenen, kjenner jeg at det begynner å klø igjen. Kanskje fordi jeg nå har litt tid til å tenke på det igjen.
Jeg er sykemeldt den siste tiden av graviditeten. Ja, jeg er gravid (og det er jo et lite mirakel) og har litt under TO måneder igjen. Jeg føler meg egentlig fødeklar hvert øyeblikk, men det er vel best den blir inni der en stund til.


Henry har rukket å bli TO år i januar, og begynner å bli stor gutt. Jeg syns det er rart å tenke på at han skal bli storebror.

Det var i februar for TO år siden at jeg begynte med denne bloggen, og ser på det som anledning til å begynne så smått igjen. Jeg prøver meg litt. Så får vi se.

Jeg har kikket litt rundt på noen av bloggene i det siste. Er det riktig at det ikke er like effektivt og flittig som det var før? Eller er det jeg som ikke får med meg alt? Noen andre kjekke blogger som har dukket opp som jeg bare mååå følge?
(Kanskje jeg roper i skogen nå, uten å få svar)

Ståa?

Ståa er den at jeg har begynt å jobbe. At når jeg kommer hjem så har jeg ikke bare blogg å tenke på. Henry skal ha sitt. Når han legger seg har jeg forberedelser og rettearbeid på bordet. Og det blir jeg heller ikke ferdig med før jeg stuper i seng. For så og sove i to-tre timer før han våkner og skal ha sitt også om nettene.
Ståa er den at det ikke finnes et sekund ledig til blogging. Jeg får heller ikke lest en brøkdel av de bloggene jeg vanligvis leste. Nei, lærerjobb og foreldrerollen er ikke forenelig med overskudd. Og bloggen som var en overskuddshobby, får vær så god la seg vente på til det eventuelt skulle skje noe mirakuløst.

Synd, for jeg liker blogging.

Etterlengtet plakat

Til tross for at den er plassert i en omgivelse av gode eksemplarer

så skriver noen det på sin helt egen måte.
Snakker vi opprører?

Lekehytte

Da har Henry fått seg lekehytte. Vi har satt sammen et byggesett og malt den. Det gjenstår litt kanting, om man kan kalle det det, i nedre del. Og innredning.

Men hvordan er det man kan innrede en lekehytte til en gutt? Noen som har noen ideer? Jeg er foreløpig blank. Eller ihvertfall litt i tvil.

Btw: Lite blogging for tida. Plutselig blir man arbeidende igjen og det er visst travlere enn å ikke arbeide. Hmm? Det hadde jeg glemt.

Barnehagestart.

Barnehagestarten har gått helt strålende. Tirsdagen var han der to timer sammen med meg. Han lekte og koste seg med de andre fra vi kom til vi gikk. Neste dag var han der to timer sammen med pappaen, men han kunne gå bort uten at det gjorde noe som helst.
Torsdag var han der fra 8 til 14.30, og det var en fryd å levere ham, han kysset og vinket meg greit farvel. Det var verre å få ham hjem. Det ville han ikke.
I dag var han der fra 8 til 15 og det gikk like fint å levere ham og de sa det hadde gått bra også i dag. Men han begynner faktisk å bli trøtt igjen i den tida der og han var nok veldig sliten i slutten. Barnehagepersonalet har faktisk fått han til å sove uten for mye pes, og det er jeg meget imponert over.
Men det blir en kamp mot klokka på ettermiddagene, og klarer vi å drøye legginga til etter seks, så er vi fornøyd.

Jeg er så fornøyd med oppstartsuka, og håper at det fortsetter i samme tralt. Jeg er glad i barnehagepersonalet allerede. De er herlige, positive og smilende alle sammen.
Selv har jeg jo begynt på jobb, og jeg er faktisk trøtt som et slips på kveldene. Jeg skulle bare inn og skrive en tolinjers oppdatering her, men det ble plutselig litt detaljert allikevel.
Sorry. Og snork.

Siste dag i hjemmets lune rede.

I morgen er det barnehagestart! Uæuaæh. I 1 år, 6 måneder og 26 dager har det vært heimen som har vært hovedbase over alle baser.

Han har sovet i sin egen seng, lekt med sine egne leker, blitt stelt på sitt eget stellebord med de kjente fiskene i taket. Han har spist i sin egen stol med sin egen bok å lese i og grapse i. Han har gått i våre trapper, kjenner våre snublekanter og våre dunkehjørner. Han har blitt kjent med hvordan sin egen mamma har taklet situasjoner og hvordan sin egen pappa takler andre situasjoner. Han har hatt vår fulle oppmerksomhet hele tida. han har fått de lekene han har ville leke med hele tida og han har sine egne kroker og kriker å leke i.

Men i morgen er det nye lokaler, nye voksne, nye barn, nye leker, nye snublekanter, nye reaksjoner, nye stoler, ny mat, nytt stellebord. Nye kriker og kroker.

Jeg tror det skal gå bra.

Akustisk aften. Og skrålebøtter.

I går var det endelig festligheter i nærområde. Det var på Fabrikken scene det hele foregikk.
En scene, tre artister/ band.

Første kvinne ut var Mareike Wang, som gjorde et utdrag fra hennes Last Call forestilling på Rogaland Teater. Det er Eva Cassidy vi snakker om. Vi snakker nydelig stemme, vakker skikkelse, stemning og tårer. Absolutt gripende, var det.

Etterpå var det The Brigade. Lokalbandet i verdensklasse. Digger dem. Mange vakre, deilige, tunge, gode, dype, rytmiske sanger. Med instrumenter og stemmeprakt en konge verdig.

Til slutt var det den søte og blide sørlandsjenta, selve grand prix/ korslaget – Venke Knutson.

Hun hadde mange nydelige, lavmælte sanger. Hun slo også til med en del cover-versjoner av blant annet Bon Jovi og Supertramp. Artig. Hun sa også utrolig masse mellom sangene, men det hørte jeg faktisk ikke. For:







Det som preget konserten er som vanlig det som skjer på disse lokale konsertene. Folk som er sugne på å endelig gå ut på noe, kommer for å være sosiale. De kommer ikke først og fremst for å lytte til noe unikt. Det er derfor jeg er der. Og det kan irritere meg grønn når folk begynner å le og skåle og skråle midt i en fantastisk rørende ballade. (Men jeg lot være i går, jeg bare lukket det øret, og hørte på det andre og nøt)
 

Jeg elsker musikk. Jeg syns det er noe helt spesielt med å gå på konserter. Der kan alt skje. Man kan få være med på store ting hvis man setter pris på artistene og viser dem respekt. Dette er faktisk ting jeg kunne skrevet i lokalavisa om, men jeg vet det bare blir bråk. Folk blir så forbanna hvis man prøver å hysje på dem. De forstår liksom ikke at de forstyrrer. De er jo bare glade og snakksalige.
Jeg er ikke sur, bare liker å nyte musikk. Snakkinga kan vi ta først, i pausen og etterpå.
Sånn, jeg nøyer meg med en utblåsning her inne.
Smilefjes, smilefjess.

Pomfri. Enkelt og greit.

På Oanes skal de i alle fall ikke flotte seg til på noe slags vis.
Her utaler de det slik og her skriver de det slik.

Og her er det hver dag lange køer med mange utenlandske og tilreisende turister.

Lurer på om de lurer, eller om det er fullt forståelig hva det er snakk om.

En merkelig oppdagelse

Hvis du søker på "Slowdive" på et eller annet oversettelsesprogram, så blir det til "Bare Egil Band" på norsk. Hellooo?
Tipper det er Bare Egil som har vært og køddet litt.

Og hva er sammenhengen? Ikke vet jeg. Det er jo to totalt ulike band, etter min forståelse.  

Men jeg digger begge.

Sjokolademousse - parfait

Lagde denne til dessert i foreningen sist.
Jeg syns den fortjener å bli formidlet videre, for denne er allerede en favorittdessert  hos meg.
Det er fra Freia sine oppskrifter og er såre enkel.

Sjokolademousse - parfait:
En pose vanlig Freia sjokolademousse
Og en med daimkuler
Vispes sammen med to dl lettmelk.
Bland i to dl pisket kremføte.
Legg i form og sett i frysa i minst 6 timer.
Skjær i passe stykker. Ha på sjokoladesaus og daimkuler. Voila.

Sommer i Larvik

Vi har hatt noen fantastiske dager i Larvik denne sommeren også.

Vi starta med en overnatting i Kristiansand på verdens minste hotellrom som de så frekt hadde kalt "trippelrom". Men Kristiansand, om sommeren, er som alltid helt topp uansett. Vi tilbrakte mye tid på lekeplass og bystranda og på restauranter.

Framme i Larvik var det 27 grader og akkurat den sommeren vi har lengtet etter. Her var det sandkasse, badebasseng og leker for en hel barnepark.

Vi var mye på strendene rundt omkring og ute i båt. Det er så nydelig skjærgård der, og alle bader! Til og med jeg bada hver dag.
Henry spruter vann på farmora og ler seg skakk. Og så er han på jakt mellom steinene etter ting og tang og plutselig finner han noe mellom beina.

Et slikt varmt vær og sjølukt tar på kreftene til en liten stakkar. Og han sovna på vei hjem.

På den holmen vi var på var det utrolig mange fine sommerfugler som selvfølgelig måtte avbildes.

Vi var i selskap etter selskap.

Her hos L og L som har det meste på G. Bare sjekk dette "uthuset" her. Så stilfullt. Også hele huset deres er i en interiørkatalogstil. Så gjennomført. Så vakkert.

Barna koste seg med badebasseng, sandkasse, trampoline, vannspreder og hverandre.

Her er det potethenting i den koselige hagen til oldermor.

Nei, i år igjen har Larvik bydd seg fram på en deilig sommerlig måte.

Kupp

Denne gangen fikk jeg et herlig etasjefat. Synd jeg ikke er like flink som Leila til å bake cupcakes, men jeg tror at selv simple, såkalte muffins, blir litt mer staselige på dette fatet. Syns 39 kroner var billig.

Dessuten fikk jeg en innrammet Poul Pava til 19 og en sommerfuglbolle til 25. Syns den passer litt til en mugge jeg kjøpte på Sandnes dagen før. I bollen skal jeg ha smågodt. Og smash. Og m&m. Og allskens annet digg.

God kaffepause

Med sjokoladebiscotti direkte fra Italia liggende på skåla. (Takk søster)
Med mørk Gevaliakaffe i rosekopper.
Med halvslappe dufteroser i glassvaser.
Ja,- ja da blir kaffepausen god da.

Regnværsdagprosjekt. Del 2.

Jeg har malt settehyller grå. De ble kjøpt på fretex til 27 og 32 kroner og var i to forskjellige trehvite nyanser.
Nå kan de henge på veggen i lekekroken i stua og fungere som hylle til småfigurene til poden.

Jeg syns det er kult med slik fin tapet inni også, men jeg gikk for ensfargede. Og grå.

Fant også noen store deilige kurver til å ha bøker og leker i.

Så nå er det litt lettere å finne fram til Postmann Pat, Ted, Legomannen og Tomlingene.