Å kjøpe bil

Vi trenger ny bil til babyen kommer. Vi er i grunnen fornøyd med den vi har, men det blir simpelthen ikke plass til to bakvendte barneseter i vår bil. Så vi bare må ha ny. Og bilkjøp er verken det kjekkeste eller enkleste i verden. For det første tar det meget med tid!
For det andre er det i en sone der vi ikke har for vane for å være, og vi føler oss ikke komfortable i bilforretninger. Hva er sjargongen liksom? Vi har ikke så mye peiling, men vil ikke la oss lure heller, så vi må late som vi har pittelitt peiling på hva som gjelder.
Vi har hatt noen kriterier. Heldigvis. For da har vi noe å gå etter.

Illustrasjonsfoto hentet villig vekk fra iloveindia.com

Det første mannen gjør når vi ser på bil er å sette seg i framsetet, skyve setet (som regel) helt bak, (for han er litt lang) for deretter å sette seg i baksetet for å se om det er plass. Hvis han går inni og ikke må presse beina i mer enn 90 graders vinkel, er bilen aktuell. Hvis ikke; uaktuell, og vi går videre til neste. Vi må også ha et bagasjerom som rommer barnevogn og pakkenellikene til en familie som er dårlige på å pakke fornuftig.
Disse to kriteriene gjelder ytterst få biler. Så vi har kun hatt en 3-4 biltyper å velge mellom.
Pris har vært et annet kriterium. Vi legger ikke ubegrenset i det her.
Enda et kriterium har gått på at den ikke skal se, føles eller være eldre enn vår nåværende bil.
Det aller siste kriteriet var at den skulle se fin ut.
Men gjett om vi måtte gi oss på noen av punktene. Det var pris og utseende. Det endte med en dyrere bil enn beregnet og det endte med en bil jeg ikke syns er særlig fin. Det den vant på var at det var god plass og behagelig å kjøre og skulle visstnok være en såkalt «fornuftig» bil. Ok, vi liker da fornuft, og må la skjønnhet vike.
Men, men. Det skal da bli godt å kjøre med to trygge barn baki der etterhvert.
Og så gjenstår det bare om vi får solgt vår bil. Like pyton er det.