Livredning

Hvem syns vel ikke at blomsterbuketten varer så alt for kort? Hvem syns synd på blomstene når de henger så fort med hodet? Og hvem skulle hatt kasta den der ene blomsterbuketten som var så fin, for minst ei uke siden?

Nå høres det ut som jeg skal selge denne her vasen, men det skal jeg simpelthen ikke. For den brukes til tulipanene etter at de har hengt med hodet ei stund i den vanlige vasen. Jeg klipper dem av, og vips så får de forlenget livet sitt med noen dager.

Og så bruker jeg den til de bittesmå markblomstene som fort blir borte i en vanlig vase eller kopp. Og nå når marka ar full av snøklokker, skal den brukes mye framover.

Å kjøpe bil

Vi trenger ny bil til babyen kommer. Vi er i grunnen fornøyd med den vi har, men det blir simpelthen ikke plass til to bakvendte barneseter i vår bil. Så vi bare må ha ny. Og bilkjøp er verken det kjekkeste eller enkleste i verden. For det første tar det meget med tid!
For det andre er det i en sone der vi ikke har for vane for å være, og vi føler oss ikke komfortable i bilforretninger. Hva er sjargongen liksom? Vi har ikke så mye peiling, men vil ikke la oss lure heller, så vi må late som vi har pittelitt peiling på hva som gjelder.
Vi har hatt noen kriterier. Heldigvis. For da har vi noe å gå etter.

Illustrasjonsfoto hentet villig vekk fra iloveindia.com

Det første mannen gjør når vi ser på bil er å sette seg i framsetet, skyve setet (som regel) helt bak, (for han er litt lang) for deretter å sette seg i baksetet for å se om det er plass. Hvis han går inni og ikke må presse beina i mer enn 90 graders vinkel, er bilen aktuell. Hvis ikke; uaktuell, og vi går videre til neste. Vi må også ha et bagasjerom som rommer barnevogn og pakkenellikene til en familie som er dårlige på å pakke fornuftig.
Disse to kriteriene gjelder ytterst få biler. Så vi har kun hatt en 3-4 biltyper å velge mellom.
Pris har vært et annet kriterium. Vi legger ikke ubegrenset i det her.
Enda et kriterium har gått på at den ikke skal se, føles eller være eldre enn vår nåværende bil.
Det aller siste kriteriet var at den skulle se fin ut.
Men gjett om vi måtte gi oss på noen av punktene. Det var pris og utseende. Det endte med en dyrere bil enn beregnet og det endte med en bil jeg ikke syns er særlig fin. Det den vant på var at det var god plass og behagelig å kjøre og skulle visstnok være en såkalt «fornuftig» bil. Ok, vi liker da fornuft, og må la skjønnhet vike.
Men, men. Det skal da bli godt å kjøre med to trygge barn baki der etterhvert.
Og så gjenstår det bare om vi får solgt vår bil. Like pyton er det.

Pottetrening. Nå?

Plutselig var Henryen så veldig opptatt av det å tisse og sitte på do eller potte. Han så stadig på dette bildet her:

Det er i Alf Prøysen sin Gåsemorbok. Det er egentlig ei jente som søler suppe, men jeg forstår at det kan assosieres med andre ting.

Stadig vekk bladde han opp det bildet der og fortalte om en gutt i barnehagen som tissa på potta. Da spurte jeg om Henry ville ha potte og han jubla: JAAA!

Hjem fra barnehagen i går gikk vi innom Ringo for å velge potte. Han fikk velge helt selv og valgte en søt en med en and på, selv om den passer minst i interiøret. Det var ikke det som talte denne gang. Kry var han og la den på disken til «dama». Han fikk også kjøpe med seg et lite puslespill, som han er ekstremt opptatt av for tida.

Da vi kom hjem var han litt småflau i ti minutter, men så ville han sette seg på potta. Først i stua, men så på badet og så inn i dusjen. Og etter noen minutter hadde han jammen meg gjort sitt fornødne. Jeg syns det var utrolig rart at han skulle klare det såpass fort.
Det verste var alle rutinene etterpå med vasking og påkledning. Mye styr, det der. Og helst ville han ha potta på hodet.

Det var da puslespillet var godt å ha! Ingenting er kjekkere enn det!

Så får vi se om det virkelig er tid for det, om det var et engangstilfelle eller om vi skal begynne treninga på alvor. Det kom faktisk litt brått på dette her.

Hjertemousse på Valentine

Nei, jeg er ikke en av fem nordmenn som vil bruke over 500 kroner på en valentingave til min kjære bare fordi det er Valentinsdag. Denne dagen er ikke i utgangspunktet til for handelsstanden. Jeg kjøper heller i morgen, om så var. Men litt påvirka blir man jo.

Og siden jeg er hjemme og hadde litt tid, har jeg lagd en liten dessertoverraskelse bestående av sjokolademousse med hjerter på.

Det ble noen store porsjoner dette her, men det skulle man tåle. Så gjenstår det å se om han heller ville hatt en gave. Eller om han ikke aner hvorfor det blir servert hjertedessert på en såkalt vanlig tirsdag.

God Valentinsdag til dere som bryr dere.

Om morsdag og kliss

Morsdagen tok seg betraktelig opp i år. Og jeg kjenner at jeg blir skikkelig lykkelig av slike ting som hjemmelagde croissanter med sjokoladebiter, juice og kaffe på senga. Men, det er ikke lett å være trygg og avslappet med varme, bløte og sølete ting på madrassen. Så videre ved frokostbordet fortsatte gildet med stekt egg og bacon. For en fantastisk morgen. Jeg er kanskje en enkel sjel, men forskjellen er stor på dette og intet. For meg. Jeg er glad for å være mamma i denne familien her, og gleder meg ekstra mye til neste mann kommer.

Så om det ble risting av dyner og puter og skifting av sengetøy på en søndag, så får dere ha meg unnskyldt.

Stakkars dame!

Se på denne stakkars dama. Hun tapte et veddemål der hun la all sin lit til underdogsene. Hun skulle jammen meg vise seg i bikini dersom favorittene vant.

Oh no! Her får hun trøst av sin gode kollega.
Bilder fra vg.

Og hva skjer? Jo, til sin tilsynelatende store overraskelse vinner riktignok favorittene og hun mååååå vise seg  offentlig i bikini.
Og ikke er hun særlig klar for bikinisesongen heller. Hallo. Shapeless, bleik, ikke matchende truse og bikiniliv, bad hair day... You name it. Stakkars, stakkars dame! Hun hater nemlig veddemål.

Ståa 2.

Etter nesten et halvt år ute av bloggverdenen, kjenner jeg at det begynner å klø igjen. Kanskje fordi jeg nå har litt tid til å tenke på det igjen.
Jeg er sykemeldt den siste tiden av graviditeten. Ja, jeg er gravid (og det er jo et lite mirakel) og har litt under TO måneder igjen. Jeg føler meg egentlig fødeklar hvert øyeblikk, men det er vel best den blir inni der en stund til.


Henry har rukket å bli TO år i januar, og begynner å bli stor gutt. Jeg syns det er rart å tenke på at han skal bli storebror.

Det var i februar for TO år siden at jeg begynte med denne bloggen, og ser på det som anledning til å begynne så smått igjen. Jeg prøver meg litt. Så får vi se.

Jeg har kikket litt rundt på noen av bloggene i det siste. Er det riktig at det ikke er like effektivt og flittig som det var før? Eller er det jeg som ikke får med meg alt? Noen andre kjekke blogger som har dukket opp som jeg bare mååå følge?
(Kanskje jeg roper i skogen nå, uten å få svar)