JA(vel)NET

Hjertemousse på Valentine

2012-02-14T14:07:00.000+01:00

Nei, jeg er ikke en av fem nordmenn som vil bruke over 500 kroner på en valentingave til min kjære bare fordi det er Valentinsdag. Denne dagen er ikke i utgangspunktet til for handelsstanden. Jeg kjøper heller i morgen, om så var. Men litt påvirka blir man jo.

Og siden jeg er hjemme og hadde litt tid, har jeg lagd en liten dessertoverraskelse bestående av sjokolademousse med hjerter på.

Det ble noen store porsjoner dette her, men det skulle man tåle. Så gjenstår det å se om han heller ville hatt en gave. Eller om han ikke aner hvorfor det blir servert hjertedessert på en såkalt vanlig tirsdag.

God Valentinsdag til dere som bryr dere.

Om morsdag og kliss

2012-02-13T11:20:00.000+01:00

Morsdagen tok seg betraktelig opp i år. Og jeg kjenner at jeg blir skikkelig lykkelig av slike ting som hjemmelagde croissanter med sjokoladebiter, juice og kaffe på senga. Men, det er ikke lett å være trygg og avslappet med varme, bløte og sølete ting på madrassen. Så videre ved frokostbordet fortsatte gildet med stekt egg og bacon. For en fantastisk morgen. Jeg er kanskje en enkel sjel, men forskjellen er stor på dette og intet. For meg. Jeg er glad for å være mamma i denne familien her, og gleder meg ekstra mye til neste mann kommer.

Så om det ble risting av dyner og puter og skifting av sengetøy på en søndag, så får dere ha meg unnskyldt.

Stakkars dame!

2012-02-09T12:20:00.001+01:00

Se på denne stakkars dama. Hun tapte et veddemål der hun la all sin lit til underdogsene. Hun skulle jammen meg vise seg i bikini dersom favorittene vant.

Oh no! Her får hun trøst av sin gode kollega.
Bilder fra vg.

Og hva skjer? Jo, til sin tilsynelatende store overraskelse vinner riktignok favorittene og hun mååååå vise seg offentlig i bikini.
Og ikke er hun særlig klar for bikinisesongen heller. Hallo. Shapeless, bleik, ikke matchende truse og bikiniliv, bad hair day... You name it. Stakkars, stakkars dame! Hun hater nemlig veddemål.

Ståa 2.

2012-02-07T11:32:00.001+01:00

Etter nesten et halvt år ute av bloggverdenen, kjenner jeg at det begynner å klø igjen. Kanskje fordi jeg nå har litt tid til å tenke på det igjen.
Jeg er sykemeldt den siste tiden av graviditeten. Ja, jeg er gravid (og det er jo et lite mirakel) og har litt under TO måneder igjen. Jeg føler meg egentlig fødeklar hvert øyeblikk, men det er vel best den blir inni der en stund til.

Henry har rukket å bli TO år i januar, og begynner å bli stor gutt. Jeg syns det er rart å tenke på at han skal bli storebror.

Det var i februar for TO år siden at jeg begynte med denne bloggen, og ser på det som anledning til å begynne så smått igjen. Jeg prøver meg litt. Så får vi se.

Jeg har kikket litt rundt på noen av bloggene i det siste. Er det riktig at det ikke er like effektivt og flittig som det var før? Eller er det jeg som ikke får med meg alt? Noen andre kjekke blogger som har dukket opp som jeg bare mååå følge?
(Kanskje jeg roper i skogen nå, uten å få svar)

Ståa?

2011-09-28T19:57:00.002+02:00

Ståa er den at jeg har begynt å jobbe. At når jeg kommer hjem så har jeg ikke bare blogg å tenke på. Henry skal ha sitt. Når han legger seg har jeg forberedelser og rettearbeid på bordet. Og det blir jeg heller ikke ferdig med før jeg stuper i seng. For så og sove i to-tre timer før han våkner og skal ha sitt også om nettene.
Ståa er den at det ikke finnes et sekund ledig til blogging. Jeg får heller ikke lest en brøkdel av de bloggene jeg vanligvis leste. Nei, lærerjobb og foreldrerollen er ikke forenelig med overskudd. Og bloggen som var en overskuddshobby, får vær så god la seg vente på til det eventuelt skulle skje noe mirakuløst.

Synd, for jeg liker blogging.

Etterlengtet plakat

2011-08-28T19:11:00.002+02:00

Til tross for at den er plassert i en omgivelse av gode eksemplarer

så skriver noen det på sin helt egen måte.
Snakker vi opprører?

Lekehytte

2011-08-27T11:16:00.000+02:00

Da har Henry fått seg lekehytte. Vi har satt sammen et byggesett og malt den. Det gjenstår litt kanting, om man kan kalle det det, i nedre del. Og innredning.

Men hvordan er det man kan innrede en lekehytte til en gutt? Noen som har noen ideer? Jeg er foreløpig blank. Eller ihvertfall litt i tvil.

Btw: Lite blogging for tida. Plutselig blir man arbeidende igjen og det er visst travlere enn å ikke arbeide. Hmm? Det hadde jeg glemt.

Barnehagestart.

2011-08-19T21:39:00.002+02:00

Barnehagestarten har gått helt strålende. Tirsdagen var han der to timer sammen med meg. Han lekte og koste seg med de andre fra vi kom til vi gikk. Neste dag var han der to timer sammen med pappaen, men han kunne gå bort uten at det gjorde noe som helst.
Torsdag var han der fra 8 til 14.30, og det var en fryd å levere ham, han kysset og vinket meg greit farvel. Det var verre å få ham hjem. Det ville han ikke.
I dag var han der fra 8 til 15 og det gikk like fint å levere ham og de sa det hadde gått bra også i dag. Men han begynner faktisk å bli trøtt igjen i den tida der og han var nok veldig sliten i slutten. Barnehagepersonalet har faktisk fått han til å sove uten for mye pes, og det er jeg meget imponert over.
Men det blir en kamp mot klokka på ettermiddagene, og klarer vi å drøye legginga til etter seks, så er vi fornøyd.

Jeg er så fornøyd med oppstartsuka, og håper at det fortsetter i samme tralt. Jeg er glad i barnehagepersonalet allerede. De er herlige, positive og smilende alle sammen.
Selv har jeg jo begynt på jobb, og jeg er faktisk trøtt som et slips på kveldene. Jeg skulle bare inn og skrive en tolinjers oppdatering her, men det ble plutselig litt detaljert allikevel.
Sorry. Og snork.

Siste dag i hjemmets lune rede.

2011-08-15T21:28:00.001+02:00

I morgen er det barnehagestart! Uæuaæh. I 1 år, 6 måneder og 26 dager har det vært heimen som har vært hovedbase over alle baser.

Han har sovet i sin egen seng, lekt med sine egne leker, blitt stelt på sitt eget stellebord med de kjente fiskene i taket. Han har spist i sin egen stol med sin egen bok å lese i og grapse i. Han har gått i våre trapper, kjenner våre snublekanter og våre dunkehjørner. Han har blitt kjent med hvordan sin egen mamma har taklet situasjoner og hvordan sin egen pappa takler andre situasjoner. Han har hatt vår fulle oppmerksomhet hele tida. han har fått de lekene han har ville leke med hele tida og han har sine egne kroker og kriker å leke i.

Men i morgen er det nye lokaler, nye voksne, nye barn, nye leker, nye snublekanter, nye reaksjoner, nye stoler, ny mat, nytt stellebord. Nye kriker og kroker.

Jeg tror det skal gå bra.

Akustisk aften. Og skrålebøtter.

2011-08-14T20:46:00.001+02:00

I går var det endelig festligheter i nærområde. Det var på Fabrikken scene det hele foregikk.
En scene, tre artister/ band.

Første kvinne ut var Mareike Wang, som gjorde et utdrag fra hennes Last Call forestilling på Rogaland Teater. Det er Eva Cassidy vi snakker om. Vi snakker nydelig stemme, vakker skikkelse, stemning og tårer. Absolutt gripende, var det.

Etterpå var det The Brigade. Lokalbandet i verdensklasse. Digger dem. Mange vakre, deilige, tunge, gode, dype, rytmiske sanger. Med instrumenter og stemmeprakt en konge verdig.

Til slutt var det den søte og blide sørlandsjenta, selve grand prix/ korslaget – Venke Knutson.

Hun hadde mange nydelige, lavmælte sanger. Hun slo også til med en del cover-versjoner av blant annet Bon Jovi og Supertramp. Artig. Hun sa også utrolig masse mellom sangene, men det hørte jeg faktisk ikke. For:

Det som preget konserten er som vanlig det som skjer på disse lokale konsertene. Folk som er sugne på å endelig gå ut på noe, kommer for å være sosiale. De kommer ikke først og fremst for å lytte til noe unikt. Det er derfor jeg er der. Og det kan irritere meg grønn når folk begynner å le og skåle og skråle midt i en fantastisk rørende ballade. (Men jeg lot være i går, jeg bare lukket det øret, og hørte på det andre og nøt)

Jeg elsker musikk. Jeg syns det er noe helt spesielt med å gå på konserter. Der kan alt skje. Man kan få være med på store ting hvis man setter pris på artistene og viser dem respekt. Dette er faktisk ting jeg kunne skrevet i lokalavisa om, men jeg vet det bare blir bråk. Folk blir så forbanna hvis man prøver å hysje på dem. De forstår liksom ikke at de forstyrrer. De er jo bare glade og snakksalige.
Jeg er ikke sur, bare liker å nyte musikk. Snakkinga kan vi ta først, i pausen og etterpå.
Sånn, jeg nøyer meg med en utblåsning her inne.
Smilefjes, smilefjess.

Pomfri. Enkelt og greit.

2011-08-09T21:13:00.000+02:00

På Oanes skal de i alle fall ikke flotte seg til på noe slags vis.
Her utaler de det slik og her skriver de det slik.

Og her er det hver dag lange køer med mange utenlandske og tilreisende turister.

Lurer på om de lurer, eller om det er fullt forståelig hva det er snakk om.

En merkelig oppdagelse

2011-08-07T11:34:00.000+02:00

Hvis du søker på "Slowdive" på et eller annet oversettelsesprogram, så blir det til "Bare Egil Band" på norsk. Hellooo?
Tipper det er Bare Egil som har vært og køddet litt.

Og hva er sammenhengen? Ikke vet jeg. Det er jo to totalt ulike band, etter min forståelse.

Men jeg digger begge.

Sjokolademousse - parfait

2011-08-05T12:40:00.000+02:00

Lagde denne til dessert i foreningen sist.
Jeg syns den fortjener å bli formidlet videre, for denne er allerede en favorittdessert hos meg.
Det er fra Freia sine oppskrifter og er såre enkel.

Sjokolademousse - parfait:
En pose vanlig Freia sjokolademousse
Og en med daimkuler
Vispes sammen med to dl lettmelk.
Bland i to dl pisket kremføte.
Legg i form og sett i frysa i minst 6 timer.
Skjær i passe stykker. Ha på sjokoladesaus og daimkuler. Voila.

Sommer i Larvik

2011-08-04T00:35:00.001+02:00

Vi har hatt noen fantastiske dager i Larvik denne sommeren også.

Vi starta med en overnatting i Kristiansand på verdens minste hotellrom som de så frekt hadde kalt "trippelrom". Men Kristiansand, om sommeren, er som alltid helt topp uansett. Vi tilbrakte mye tid på lekeplass og bystranda og på restauranter.

Framme i Larvik var det 27 grader og akkurat den sommeren vi har lengtet etter. Her var det sandkasse, badebasseng og leker for en hel barnepark.

Vi var mye på strendene rundt omkring og ute i båt. Det er så nydelig skjærgård der, og alle bader! Til og med jeg bada hver dag.
Henry spruter vann på farmora og ler seg skakk. Og så er han på jakt mellom steinene etter ting og tang og plutselig finner han noe mellom beina.

Et slikt varmt vær og sjølukt tar på kreftene til en liten stakkar. Og han sovna på vei hjem.

På den holmen vi var på var det utrolig mange fine sommerfugler som selvfølgelig måtte avbildes.

Vi var i selskap etter selskap.

Her hos L og L som har det meste på G. Bare sjekk dette "uthuset" her. Så stilfullt. Også hele huset deres er i en interiørkatalogstil. Så gjennomført. Så vakkert.

Barna koste seg med badebasseng, sandkasse, trampoline, vannspreder og hverandre.

Her er det potethenting i den koselige hagen til oldermor.

Nei, i år igjen har Larvik bydd seg fram på en deilig sommerlig måte.

Kupp

2011-07-31T10:20:00.000+02:00

Denne gangen fikk jeg et herlig etasjefat. Synd jeg ikke er like flink som Leila til å bake cupcakes, men jeg tror at selv simple, såkalte muffins, blir litt mer staselige på dette fatet. Syns 39 kroner var billig.

Dessuten fikk jeg en innrammet Poul Pava til 19 og en sommerfuglbolle til 25. Syns den passer litt til en mugge jeg kjøpte på Sandnes dagen før. I bollen skal jeg ha smågodt. Og smash. Og m&m. Og allskens annet digg.

God kaffepause

2011-07-29T10:49:00.000+02:00

Med sjokoladebiscotti direkte fra Italia liggende på skåla. (Takk søster)
Med mørk Gevaliakaffe i rosekopper.
Med halvslappe dufteroser i glassvaser.
Ja,- ja da blir kaffepausen god da.

Regnværsdagprosjekt. Del 2.

2011-07-28T10:10:00.005+02:00

Jeg har malt settehyller grå. De ble kjøpt på fretex til 27 og 32 kroner og var i to forskjellige trehvite nyanser.
Nå kan de henge på veggen i lekekroken i stua og fungere som hylle til småfigurene til poden.

Jeg syns det er kult med slik fin tapet inni også, men jeg gikk for ensfargede. Og grå.

Fant også noen store deilige kurver til å ha bøker og leker i.

Så nå er det litt lettere å finne fram til Postmann Pat, Ted, Legomannen og Tomlingene.

Blomster fra en grøftekant

2011-07-26T21:22:00.000+02:00

Disse vakre blomstene fant jeg langt nedi en grøftekant. Vi plukket dem for å få dem frem i lyset.
Vi trenger alle litt blomster å se på nå. Og alle blomstene trenger å ses.

Hvilken blomst er det egentlig?

22.07.2011

2011-07-22T21:13:00.001+02:00

Det er en tragedie det som har skjedd.
Oslo, regjeringskvartalet, Utøya og Auf.
Jeg er i sjokk.

Utøya som alltid har sett så idyllisk ut.
Der unge Auf-ere er samlet i fredelige politiske diskusjoner.
Der alle bare vil alle godt.

Sjokk er det.

Regnværsdagsprosjekt. Del 1.

2011-07-22T13:10:00.003+02:00

I stedet for å slikke sol og drikke deilig lemonade med langt sugerøyr fra en hengekøye, har jeg fått gjort noen småprosjekter i heimen.
Denne spisegruppa var gul i treverket. Her et tilfeldig bilde fra sånn ca påske i og med gåsungene på bordet.

Så et bildet der stolene og bordet ferdig. Tror jeg.

Og ett med også slagbenken beiset. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle male alt hvitt eller ha det beiset. For jeg er veldig glad i tre. Nå blir det slik foreløpig.

Men jeg ser nå på bildene at jeg faktisk har glemt noe under på bordet der. Jeg må visst fram med malekosten igjen. Ach.

Gladmat 2011

2011-07-21T20:57:00.000+02:00

Første stopp, første rett: Sushi og øl.

I år var vi så heldige som fikk besteforeldre til å være barnevakt mens vi gikk på Gladmaten. Ja, for jeg har sagt det hvert år. Aldri der med barnevogn! Det er håpløst, og stakkars unger som bare ser en haug av knehaser.

Det ble en enormt deilig dag. Vi spiste så mye godt og fikk virkelig kost oss. Det var ikke var noe stress.

Andre rett: KFC med chilimajones.

Tredje rett: "Fløyelsfisk fra Ryfylke" og "Hakkebiff fra naboens gård"

Fjerde rett: Hvit sjokolademousse med skogsbær.

Femte rett: Sushi igjen, med Cava

Sjette rett (kun Thomas): Potetlefse med rødkål, spekeskinke og brie

Sjette rett (kun meg): Burger med brie og spekeskinke.

En liten syvende rett: Fudge. Heldigvis var prisene stive på disse.

De fantes i utallige smaker.

Dette orket vi ikke, men luktet fantastisk.

En helt annen deilig duft, - olivener.

Salma-konkurranse med kjendisdommere.

Hellstrøm og Espelid bl.a.

Sjåka fullt rundt hele havnebassenget i Stavanger.

Enormt mange folk og enormt mye å smake på.

Svanene skal også nyte godt av Gladmaten.

Talte sikkert seks svære cruise-skip.

Og noen andre koselige matbåter.

På hjemveien må man alltid krysse Øvre Holmegate.

Og denne gangen bare gå forbi Sjokoladepiken.

Og bare ta bilde av fargerike Bøker og Børst

Jeg tenkte å kåre den beste småretten, men jeg klarer det ikke. Sushi er himla godt, og ryfylkesuppa var helt fantastisk. Den burgeren var også helt topp. Det mest skuffende var kanskje sjokolademoussen.
Og dette er jo bare en liten promille av alt som serveres der. Men i år syns jeg det var flere slike passelige småretter/ smaksprøver, og det er så mye bedre enn å spise seg mett på en stor en.

Skål.
Prøvde å få med Erling Sundal på bildet, men det mislyktes.

Halvannet år med krøllete hår.

2011-07-19T23:42:00.000+02:00

Denne flotte karen her har allerede rukket å bli ett og ett halvt år.

Han er den fineste jeg vet om.
Han elsker fremdeles å lese i bøker. Han liker å lukte på blomster, til og med skvalderkålen kan han beundre med den største glede.
Han liker å sykle på oppdagelsestur i hagen og samle på rusk og rask i bagasjebrettet.
Han elsker rips.
Han elsker egentlig det meste av hva som angår mat og spiser i ett sett.
Han digger fremdeles Elias og vennene hans, men nå er det Postman Pat som har fått ett lite overtak.
Han har ei favorittkosefille, Ose, som han ikke klarer å sove uten. (Tro meg. Vi har prøvd alle de hadde på Kvadrat, sånn ca 20 andre potensielle, men allikevel helt feil.)
Han kan småløpe. Og han tar sats som en skiflyver til 20 i stil.
Han liker å tegne, eller å legge fargestiftenen oppi koppen og helle dem ut igjen, om og om igjen.
Han er fremdeles litt lettskremt.
Han kan transformeres fra sinteste til blideste, og motsatt, på ett sekund.
Han har vilje. Han har guts.
Han er svingod på dyrelyder. Men katten høres ut som et farlig, mye større rovdyr.
Han sier mamma og apappa, Pap til Pat, Då til Tråle, Sja til Sjarke, og Subbesubb til Kjapp (?) Og ebbe til eple, ba til banan, og bo til bolle, sess til kjeks. Og så kan han si tutt. Ellers er det fremdeles mye "å der" med en rak pekefinger.
Han er sosial og ekstremt klar til å begynne i barnehagen.
Han har deilige krøller som man kan bruke en halv time på å greie frie for floker, men jeg elsker når jeg får lov.

Han er det beste som kunne skjedd i mitt liv.

Brune beist

2011-07-17T11:17:00.000+02:00

De spiser og spiser og er sultne hele døgnet. Nå spiser de opp de orange liljene.
Hvorfor kan de ikke finne på noe annet gøy en lørdagskveld? Samles i byn? Holde seg nede ved riksveien? Bade?
Drikke øl?

Sausnebb og kaprifol.

2011-07-15T20:07:00.000+02:00

Jeg kårer herved kaprifol til den beste blomsterlukta i verden. Kaprifolen er ikke finest. Den gjør seg ikke så godt i verken vaser eller buketter. Men hva gjør vel det når den lukter fantastisk!
Da må man ta inn slik at jeg kan snuse på den hele dagen og plassere den i et sausnebb. Hva ellers bruker man et gammelt sausnebb til?

Saus?

Tjuren Ferdinand

2011-07-06T12:14:00.000+02:00

Piknik i hagen

2011-07-04T12:45:00.000+02:00

Vi hadde noen paller liggende som har vært klare til oppkutting i flere år. Men akkurat idet vedkjelleren var klar til å ta imot dem, bestemte jeg meg for at de kunne jo brukes til noe. Flere har jo laget disse palleborda med hjul og greier. Jeg tenkte noe lignende til å ha ute. Foreløpig har vi bare lagt noen paller oppå hverandre til et bord, og delt noen på midten for å ha til små benker. Dette er i en perfekt høyde for småen. Kanskje vi slår på noen hjul, beiser og pusser etterhvert, men foreløpig så funker det greit til å ha pikniken der slik det er.

Vi har derfor gjort det til en daglig aktivitet nå i "sommer" at vi tar lunchen der. Kaffe, saft og brødskiver. Er jeg ekstra snill så vanker det en kjeks eller en melonbit.
Henry liker seg der. Vi og. Noe må vi jo finne på mens vi venter på sola.

Om mammapermisjon og pappapermisjon. Og hvordan vi har gjort det.

2011-06-29T10:52:00.002+02:00

Nå har jeg vært hjemme med Henry i over 17 måneder. Vi valgte å ha permisjon i 56 uker med 80 % lønn. Pappaen har hatt 10 av disse, som han minimum må ha.

Etter mine 46 uker, hadde jeg ferien min som var fire uker + en dag (som vi lærere har.) Etter det har jeg hatt "utvidet permisjon", uten lønn selvfølgelig. Det vil da si at jeg ikke har hatt noe utbetaling siden ca. 6.desember. Hvordan det går an? Vel, jeg overfører fra flexilån. Det har vært en dyr, men god investering.

Pappaen valgte å ha en uke før jul i min «ferie» og 9 uker fra påske og frem til sommerferien. Vi ønsket å gjøre det slik at vi kunne være sammen hele familien. Vi syntes det hørtes koselig ut. Slik reglene er, så kan ikke mammaen og pappaen ha permisjonen samtidig. Det legges mer vekt på at barnet får dra nytte av disse gitte ukene lengst mulig. Og det er jo forståelig. Han må altså enten ha permisjon i mammaens ferie, eller hvis mammaen har fri uten lønn/utvidet permisjon eller rett og slett når hun jobber.

Det som vi kanskje skulle ønske i ettertid, er at pappaen kunne hatt godt av å være helt alene med guttungen noen ganger. Uten at jeg er der. Men jeg vet jo ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg kan gå å handle, gå ut og male, være i vaskekjelleren og slikt. Men uansett så blir det ikke timesvis ut av det. Egentlig burde jeg nok vært på jobb i noen av disse 10 pappapermisjonsukene, men i min jobb så er det ikke bare bare å plutselig komme tilbake i to-tre uker. Kanskje jeg kunne vært en dag eller to fast i uka. Men da hadde jeg blitt bundet igjen, i tilfelle vi kom på at vi ville gjøre noe/ reise bort.

Men uansett, vi koser oss jo ganske mye da. Vi var i Spania i tre av disse ukene og har vært litt på hytta. Vi står opp først med guttungen annenhver dag, og så drikker vi formiddagskaffe sammen når neste mann står opp (les ca. 8.00 - 10.00) Rett og slett deilig.
Det kommer til å bli en stor overgang når vi alle skal avgårde på hvert vårt til høsten.

Vi håpte jo på å få gjøre en del i hus og heim. Men det er ikke så lett å få til alt vi vil. Hvordan dette skal gå når vi begynner å jobbe, aner jeg ikke. Det er vel nå vi har best sjanse.
Men vi får vært veldig mye sammen da.
Og hva er vel bedre enn det?
Vi har jo fantastisk ordning her til lands, og vi får mange uker med mye utbetaling. Men det er vel kanskje noe firkanta, eller kronglete hvis man vil sjonglere på disse ukene. Og at pappaen har et minstemål på 12 uker (nå) og mammaen ikke MÅ ha mer enn ni, er vel også litt rart?

Hvordan har dere ordnet det der med permisjon, og er dere fornøyd med ordningen? (Hvis det er aktuelt)

Sommerutstilling og en forsinket sankthans

2011-06-26T11:17:00.000+02:00

I år som i fjor var vi på den koseligste utstilling for lokale aktører på bygda.
Vakre kjoler vaiet i vinden, nydelige bilder i sommerlige farger, smykker og keramikk i skjønn forening. Stedet helt ved strandkanten, lapper og livemusikk gjør susen.

Deilige kjoler fra HRMdesign

Henry og mormor ser på kjoler

Flørting med jentene

Senere på ettermiddagen feirte vi sankthans.

Her er det nesten bare røyk igjen av bålet

Far med pinnebrød

De tålmodigste mannfolka står for pinnebrødgrilling

Veldig glad i traktorkjøring han her...

Henry og kusina

Og etter dette fikk vi til og med en time med sol, så vi kunne sitte ute med hvitvin på kvelden. Tenk, - det er ikke mange kveldene vi har fått gjort det. Men det meldes bare drittvær hele neste uke igjen.

Hva skal vi finne på? Er det langt til sommer og sol, mon tro?

Om horoskopet og krysskonflikter.

2011-06-24T10:24:00.000+02:00

Jomfruen: (Ei jeg kjenner ganske godt) Du går inn i en ekstremt kreativ periode der ideer spretter opp som sopp etter regnvær. Du føler intenst at tiden er inne til å gjøre noe og ønsker å få fart på personer i din omgangskrets. Kunsten er å være tålmodig, sier stjernene. Det kan ta litt tid før andre klarer å koble seg til energinivået ditt og gi deg relevant respons.

Løven: (En jeg kjenner nokså godt)
Tiden er inne til å senke skuldrene, nyte livet og ikke minst bruke tid på å dyrke forholdet til nære og kjære...

Ok, er det bare jomfruen som må være tålmodig,- igjen? Slik som hun er kjent for å være, og har for vane for å være?

Tror du på horoskop? Og har du en løsning på denne krysskonflikten?

Spaghettipølser

2011-06-21T20:46:00.002+02:00

Se så kule pølser vi hadde til lunch i dag:

Jeg spiddet pølsene med spaghetti, litt hulter til bulter.

Jeg måtte vente litt på at hver pølsebit skulle bli myke i spaghettien, til de sank nedi gryta. Neste gang tar jeg større kjele.

Henry var forundret over retten.

Rare pølsedyr, dette her?

Har du laget slike mange ganger før, kanskje?

Første foreldremøte

2011-06-21T09:33:00.001+02:00

Det kilte i magen da jeg tok i dørhåndtaket til barnehagen i kveld. Nå er vi jammen meg voksne, tenkte jeg. Det var altså dette som skulle til for at jeg skulle føle meg voksen. Å gå på foreldremøte!

Allikevel har jeg ledet en del foreldremøter de siste 12 åra, men å være på andre sida som foreldre har jeg jo ikke opplevd før. Og det var jo så deilig. Bare få ting presentert og servert og få infoskriv ferdig trykket og levert. Og det var jo med litt tjukk hals jeg satt og hørte på at vi faktisk skulle levere ungen fra oss fra vårt trygge fang for barnet til offentlig omsorg.

Men så vet jeg jo innerst inne at han er så klar, og har så godt av å snart leke med mange andre barn og få kontakt og tilknytning til mange andre voksne. Det skal jo bli godt.

Nå er det to måneder igjen. Jeg kunne egentlig begynt i morgen, om så var mulig. For jeg gleder meg. Og det tror jeg denne karen også gjør. For nå blir han så begeistret av sitt eget speilbilde i de enormt speilblanke vinduene våre. (ehh, kremt)

Reke - og krepsetråler

2011-06-20T12:31:00.000+02:00

Hvem er det på bildet her som her som har trålet rekene vi spiser?

Det er jo selvfølgelig selveste Tråle.

Og her er det ikke vanskelig å se hvem den flinke krepsetråleren er. Og det til og med i hagen!

(Hvorfor har det blitt så dårlig bildekvalitet i det siste? Jeg har samme innstilling på kamera. Er det noe med innstillingen i bloggen kanskje? Tips mottas med takk.)

Med bordet fullt av lopper

2011-06-15T09:48:00.000+02:00

Vårt nærmeste nabohus, et bittelite gammelt hvitmalt hus, som ikke har vært bebodd på flere årtier, skal selges. Det har liksom alltid stått der som et lite museum i seg selv. Med blondegardiner som har skjult et hemmelig og dermed spennende interiør.

Plutselig var selgerne der og skulle kaste ALT. Jeg klarte ikke å la vær å lure på dem. Fikk guttungen til å løpe i innkjørselen, bare slik at jeg var på den sida av huset av en naturlig årsak. Så spurte jeg dem, om de virkelig kastet ALT? Ja, de gjorde det. Om jeg var interessert? Jo, ja litt så. Jeg fikk komme inn og kikke etter at flere containere allerede var kjørt bort. Jeg pekte spakt på bambifigurene. Jeg pekte spakt på den lyseblå brødboksen.

Jeg følte meg heldig, men allikevel – fyttikatta så mye fint de må ha kjørt på dynga. Da de skulle dra hadde de lagt av noe til meg som kanskje kunne være av interesse. Et sett med vaskevannsfat, flere hjemmebroderte duker og sausnebb og fat. Jeg takket og bukket. Jeg lurte i en container og der er flere gamle «såpekasser», flotte stoler, sofaer, flasker og stash. Jeg blør inni meg. Jeg tør ikke ta noe mer. Men jeg syns jeg da var utrolig heldig allikevel.

Man tager hvad man haver

2011-06-14T20:25:00.001+02:00

I dag hadde jeg en Skyr Mango. Bringebær. Og blåbær.
Hadde det i en skål. Og åt!

Knallgod dessert i en sjvup.

Oppmerksomhet

2011-06-09T11:46:00.000+02:00

Ja, de fikk da oppmerksomhet med denne lappen her.
Jeg har lest den mange ganger nå, og til og med tatt bilde og blogget om den. Ber de om noe mer da? Snakke engelsk?
Attention!

Maskestol

2011-06-08T20:34:00.000+02:00

Ja, jeg hadde hatt plass til denne stolen.
Ja, jeg hadde tatt imot den hadde jeg fått den.

Stol fra Novembre

Men, nei. Jeg hadde ikke sittet i den naken med kun maske på.
Det hadde vel kanskje blitt litt skummelt. Eller sært.

En tier på banneboksen. Minst.

2011-06-06T14:36:00.000+02:00

I går, søndag, hadde jeg vekkerklokka på 04.40. Stod opp 04.50. Satte meg i bilen 05.20. Parkerte på parkeringsplassen 05.40. Tok ferja 05.45. Tok taxi 06.30. Møtte opp en time tidligere enn den oppsatte timen min for jeg ikke hadde annen mulighet. Leste Allers. Leste KK. Leste Dagblad fra i forgårs. Klokka 7.30 ga jeg beskjed om at - jo, jeg var kommet. Leste Familien. Leste Se&Hør. Leste Her&Nå. Klokka 08.00 spurte jeg om jeg måtte vente veldig lenge. Ta det med ro, sa de. Jeg leste Dagblad fra i iforgårs om igjen. Jeg leste lederen, sporten og jeg leste sjakkspalta. Klokka 08.30 fikk jeg beskjed om at de hadde gjort en tastefeil. De hadde fått feil dag på meg. Jeg skulle heller komme om to dager.

Klokka 08.45 gikk jeg tilbake. (Søndagstakst på taxi merkes, og det var ingen busser som gikk så tidlig en søndagsmorgen) Klokka 10 tok jeg ferja tilbake. Klokka 10.45 satte jeg meg i bilen. Klokka 11.10 var jeg tilbake til utgangspunktet.

Fairtrade og god samvittighet.

2011-05-31T19:29:00.000+02:00

Registrerer at Ben & Jerry's er fairtrade. (Og endelig har den kommet til min lille by, btw.)
Betyr det at jeg kan spise så mye jeg orker av den uten å få dårlig samvittighet?

Noe av det beste som finnes?

Arne og Carlos og morfar.

2011-05-28T11:44:00.000+02:00

Jeg bladde gjennom noen gamle bilder. Jeg fant snodige sveiser, blomstrete tapeter, respatexbord, og så ikke minst morfar da.
Og med ett slår det meg at han må ha vært inn i tiden. Dette bildet vil jeg anta er fra rundt 1966. Mor ser ut som hun er rundt ti, og da må morfar ha vært rett over tretti. Se her:

Og her:

Og så kommer jeg på at jeg har sett ett lignende bilde i senere tid.

Er det dette jeg tenker på?

Jo, det er jo Arne og Carlos.

Morfar må jo ha vært deres store inspirasjon. Strikka kofter, stilige briller og rett sittestilling. Hæ?

Morfar lever i beste velgående og jeg håper han tar dette positivt. Han er jo kul. Fremdeles inn i tiden. Bare finn fram de gamle brillene, så er han der igjen.

Sannheten om makroner

2011-05-27T11:33:00.000+02:00

Javisst er de vakre.
Javisst er de søte.
Javisst har de sånne deilige, duse farger som gjør seg lekkert i interiøret.
Javisst er de bloggbare

Men,- smaker godt, nei det gjør de IKKE.

Jeg lagde ikke disse selv da, slik som mange gjør. Disse var fra Deli de Luca.

Anonym, det er meg det.

2011-05-26T12:57:00.000+02:00

Det var altså flere med samme innloggingproblemet.
Og det var visst flere metoder å få til en løsning på det.
Man kan gjøre slik at kommentarene får en egen pop-up, slik som Elisabeth innerst i veien fant ut, eller så kan man gjøre slik som Namaste foreslo for meg.
Altså. Man må logge seg ut. (Øverst til høyre). (Hvis ikke går du bare direkte til blogger.com). Så logger du inn igjen. Og derfra står det en liten boks med spørsmål om du vil forbli pålogget. Her tok jeg bort krysset. Og tro det eller ei. Det funker. Som den naturligste ting i verden å gjøre.

Anonym, står nå fram som Janet.

Problemer med innlogging?

2011-05-25T19:39:00.001+02:00

Nå har jeg lest ørten blogger og er klar for å kommentere på mange kjekke, kloke, vakre, morsomme blogginnlegg der ute. Men jeg får ikke logget inn. Arggggh!
Jeg kan jo være Anonym da. Men jeg er jo ikke Anonym. Det er det jo Per Kristiansen som er.

Er det flere enn meg som har samme problemet?
Og er det noen som har klart å løse det?
Er det noe jeg må gjøre eller er det blogger sitt problem?

Till then: Jeg liker dere bloggere! Det skal dere ha.

Deilige Dénia.

2011-05-23T22:35:00.003+02:00

Vi har hatt tre herlige uker på permisjonstur til den lille byen Dénia i Spania. Vi leide et nydelig lite palass og vi følte oss som kongelige.

Her var det god plass til boltring både inne og ute.

Været var sånn noenlunde. Det var mindre solslikking ved bassengkanten enn det vi kanskje skulle ønske, men det er jo ikke så lett med en stabbete krabat uansett. Men vi fikk da badet, i både stort og lite basseng.
Vi hadde til og med egen bassenggutt (!), eller mann da, som renset bassenget to ganger i uka. Hæ? Ikke verst?

Dénia var og en fin by å være i. Den var, som ikke alle byene på Costa Blanca er, en reell gammel by med historie. Den var ikke bygget opp på grunn av turisme, men det var godt å være turist der allikevel. Her snakket de spansk, menyene var spanske og det var hovedvekt på lokalbefolkningen. Og slikt liker jeg at det er.

Henry fikk nærkontakt med mange hunder. For det var det nok av. Men stort sett i band da. Alle gikk med hunder, spesielt de gamle. Og på nettene når vi skulle legge oss så gjødde de. Høyt. Vi ble nesten immune mot slutten.
Siste uka leide vi bil, og da fikk vi sett mer på småbyene rundt, Javea og Oliva, Guadalest som var en fantastisk fjellandsby, flotte Valencia på 17.mai, Alicante og en dyrepark i Benidorm.

Vi har lekt på mange av byens lekeplasser med spanske unger. Og smårollingene er så absolutt mye bedre til å kommunisere med fremmende enn vi er. Han har blitt overfalt av klemmene til Olga, fått gitarkonsert av Manuella, og lånt sykkelen til Rafael.

Nei, dette har vært deilig!

Flyturen hjem skulle egentlig være klokka ti på morgenen. Men så fikk vi beskjed om at flyet ble utsatt med ti timer. Det blir en lang dag kan du si. Og jeg skal innrømme (igjen) at det er ikke ideelt å reise med småbarn på fly. Men det går jo. Men man må være fryktelig tålmodig og sterk. Det er jo så liten plass å bevege seg. Man må sitte i ro lenge og det er vanskelig å få sove, selv om de er stuptrøtte.

Fremme i Norge måtte vi videre ta taxi og ferje og så skulle foreldrene mine være så snille å komme å hente oss med bilen vår. Så viser det seg at de klarer, klokka to om natta, å låse nøklene inne i bilen. Jepp. Sammen med husnøkkelen vår. De grudde seg ihjel til å fortelle det til oss på ferjekaien. Men det er jo ikke annet å gjøre enn å bryte seg inn i eget hus. Vi kunne jo selvfølgelig overnattet hos dem, men vi hadde vært like langt dagen etter.

Så det blir en lang og uflaksete hjemreise. Men så fikk vi da noe ekstra piff til den beretningen. For egentlig så er det så mye å fortelle. Her blir det bare en rask oppsummering og jeg konkluderer med at permisjonsreise er helt fortreffelig og ekte spansk tapas er nydelig.

Oppdater meg!

2011-05-22T14:41:00.000+02:00

Etter tre uker uten nett her:

... så har jeg ikke fått meg meg særlig mye av hva som har skjedd rundt i den virkelige verden heller ikke bloggverden. Så jeg skal snart ta en liten bloggleserunde, men det er nok ikke sikkert jeg rekker en brøkdel av hva som er verdt å få med seg. Så hva har jeg gått glipp av?

Har hus blitt bygget?

Gikk 17. mai pent for seg?

Hva er det siste nytt på blogginteriørtrenden? Og ikke minst,- hva er absolutt ut?

Hvilke DIY-prosjekter er det det jobbes med for tiden?

Hvilke blomster gror rundt omkring? Har noen fått lam?

Har noen fått noe annet nytt?

Hvilke skråblikk bør jeg absolutt få med meg?

Ellers ser jeg at jeg har fått noen nye følgere siden sist, og noen særlig koselige kommentarer. Grasias! - Muchos.

Å spise ute

2011-04-29T22:50:00.003+02:00

Og da mener jeg ikke ute på restaurant. Men ute i hagen. Det er en befrielse, det.

a) Man kan peke og høre på fugler og fly, og blomster og bier istedet for de samme foreldrene eller de samme eliasfilmene.

b) Man kan slenge skorpene rett ned på bakken og komme unna med at man mater fuglene.

c) Man kan gi vann til Hinkel Pinkel, stolen, brødskiva (Ja,- brødskiva må også få vann) og samtidig vanne plenen.

d) Man slipper å vaske etter seg. Nevneverdig ihvertfall. Og hvis man må så finnes det alltid en vannslange i nærheten.

e) Man kan ta en enkel dessert man finner rett på plenen. Være seg en meitemark eller løvetann. Mmmm.

Cittaslow i Sogndalstrand

2011-04-25T11:13:00.000+02:00

Meg og mor tok oss en kjøretur til vakre Sogndalstrand i går. To-tre timer herifra ligger dette gamle ladestedet fra 1600-tallet. Den eneste freda byen i Norge.
Her var det på 1800-tallet 20 butikker og fire bakerier. Det var kysthandelen som gjorde at dette stedet engang var så mye større enn det er i dag. I dag er det vel et hotell, og et par-tre turistbutikker. Den lille gata er som et lite museum i seg selv.
Det bor fremdeles snaut 80 mann her. I fjor sommer var det over 60 000 turister innom. Sogndalstrand er det de kaller et Cittaslow sted. Her er det livskvalitet i fokus. Litt sånn mañana, mañana på en positiv måte. Og man blir tatt imot som en gjest, ikke en turist. Det er vel en liten forskjell der.
Vi spiste deilig kortreist mat på hotellet som er et av disse kulturhotellene.
Her er et knippe bilder jeg tok. De får tale for seg selv. Jeg er litt i mañana-modus selv for tida. Det er deilig.

Så, kor ska vi reis?

2011-04-20T09:59:00.000+02:00

Er det flere av dere bloggere der ute som følger med på P1 og Viggo Valles store påskelabyrint?
Det har vært en fast påsketradisjon for meg i alle år. Da jeg var liten var det ikke mye jeg fikk med meg, men det var noe med stemninga rundt et sent frokostbord og at alle var samla om dette radioprogrammet. Plutselig hadde vi glemt å høre etter oppgaven, men det gjorde liksom ingenting.
Ikke det at jeg klarer så mange av oppgavene nå heller, men det er gøy å prøve seg, bryne seg og plutselig kanskje klare en oppgave eller to.
Med en liten i hus, er det ikke lett å få med seg mange av oppgavene. I fjor tror jeg ikke at jeg hørte en eneste oppgave ferdig. Men i år har jeg funnet Cherios. Det kan hjelpe litt. Og jeg prøver i allefall å høre oppgavene. Men hjernekapasiteten er det verre med. Enten er det fordi jeg ikke har brukt slikt på lenge, eller så er det for jeg ikke har roen til å bare sitte der å tenke.
Men men. Påskestemninga er her allikevel.
Så kor ska vi reis? Det begynner nå klokka ti.
God tur, og god påske!

Israelkake

2011-04-18T21:11:00.000+02:00

Mange kommer til bloggen min ved søk etter Israelkake. Jeg nevnte den da jeg skrev om navnedagen, men da la jeg ikke ut noen oppskrift. Det var søstra mi som hadde laget denne herligheten den gang. Senere har mor laget den to ganger, og neste gang blir det min tur altså. Nå har jeg fått oppskriften og jeg legger den derfor ut her, så flere kan få prøve seg.

6 eggehviter
2 ss sukker – Piskes stivt
1pk sjokoladepuddingpulver
6 eggeplommer
1 ss sukker – Pisk inn en ting av gangen
Alt blandes. Has i ei 26 cm form med bakepapir i bunn. Midt i ovnen 180 c. Avkjøles. Sett på fat med ringen på.

Krem:
2 dl fløte piskes sammen med
2 ts vaniljesukker. Tilsett
1 boks seterrømme
3 ss sukker
1 pk Karamellpuddingpulver
Alt blandes sammen og has over avkjølt kake. Settes kaldt.

Glasur:
2 ss kakao
6 ss sukker
6 ss vann
100 g melkesjokolade
50 g smør
Alt smeltes i ei gryte over svak varme. Avkjøles før den tas på kaken. Ringen skal være på kaken til den serveres.
Pynt med jordbær eller andre bær.

Denne er bare supergod. Og hvis den ikke blir spist opp, så har du gjort feil.
Lykke til!

Gratulerer mor.

2011-04-16T13:05:00.001+02:00

Fant et magasin fra 16.april som hadde bursdagsforside. Og det passet jo til dagen til mor. Synd at det var fra året før mor ble født. Hun er jo så ung.

Men pytt, pytt. Jeg viser Norsk ukeblads forside fra 16.april 1955 allikevel jeg.
Gratulerer så mye med dagen, mor.
Gleder oss til feiring.

Vente, blinke.

2011-04-15T09:40:00.000+02:00

Noen vil kanskje kalle den navlebeskuende. Det kan også jeg gjøre. Men det er en vakker navle vi får et innblikk i. Det er Sigrid, Trine, Linnea og Viggo som er offer for denne beskuelsen.

«Vente, Blinke» er boka jeg snakker om. Og jeg må si at jeg er imponert over denne forfatteren, Gunnhild Øyehaug. At hun tidligere har skrevet dikt er ikke overraskende. Det er mye i diktformen som har kommet over i denne romanen.

Det som er overveldende for meg er Sigrids tanker, som er så snodige, detaljerte og mikroskopiske, men som allikevel for henne blir universelle. Og jeg kjenner meg igjen. Jeg blir rett og slett glad i denne forfatteren som gir meg en slik likesinnet.

Det er skrevet på en nesten litterær analytisk måte. Hun bruker knep og virkemidler veldig synlig og viser til oss lesere og forklarer oss hvorfor hun gjør det. Den er skrevet i den sjeldne «vi-synsvinkelen» og det funker på en besnærende måte. Vi lesere føler oss som et filmkamera som lager en film, men får også forklart hvorfor personene handler slik de gjør. Og her er essensen i historiene, og det som jeg syns er spennende.

Dette er ikke en påskekrim i det hele tatt. Jeg vil ikke anbefale noen å lese den. Det må komme fra deg selv. Jeg er redd jeg hadde skuffet mange om jeg hadde prakket den på noen. Men de som liker det litt spesielle og stillferdige, det nervøse og skjøre kan lese den. De som liker indre handling, så godt som ytre handling.

Øyehaug bruker for eksempel to sider på å beskrive Sigrids tanker som farer gjennom henne om hva hun skal bestille etter at Kåre har bestilt vin. Egentlig så varer nok dette øyeblikket i to sekunder. Men så humoristisk gjennkjennende!

Denne Sigrid er litteraturstudent og skal skrive en oppgave om hvorfor sårbare kvinner på film ofte blir framstilt med ei herreskjorte og nakne bein. Og dette er faktisk ting jeg også har lagt merke til, og irriterer meg over klisjeen som blir brukt igjen og igjen, til og med i store filmer som «Lost in translation». Jeg likerr Sigrid. Hun representerer det sære i meg.

Også historien om den nervøse Viggo er nydelig og den om den nybake mora og performance-kunstneren Trine er meget sær. Filmregissøren Linnea er ikke like fengende syns jeg, men historien er nok med for å få en slags helhet.

En herlig bok! For MIN del.

Sympati med Tråle

2011-04-13T10:33:00.000+02:00

Henry er meget opptatt av Elias og alt som har med Elias, redningsskøyta å gjøre for tida. "Eeeesia", sier han når vi er på vei til å spise frokost. Han vil og skal se på Eliasfilmen. Han peker på fjernkontrollen og til og med den til dvd-spilleren. Ja, for han vet forskjell.
Først var det bøkene, så ble det noen magnetbrikker og så filmene som han faktisk er helt oppslukt av. Det er jo litt godt og, for jeg får tid til å røre grøten hans og spise litt jeg også, mens han ser på dette. Om og om igjen.
Men i det siste så har han plutselig begynt å bli redd i nesten alle høydepunktene i episodene. Når Suverina setter seg fast i Skumlesund, når det brenner i Lunvik og når Tråle kjører inn i alle festlysa til Kruse i Rikefjord.

Dette har gjort at jeg må sitte helt nær han allikevel og trøste om det trengs.
I dag fant vi en liten lyslenke og Henry ble helt i hundre og skulle ha den på seg. Han pekte på Tråle, båten hans, og på lyslenka.

Er det ikke herlig? Og sympatisk?

Vanskelige spørsmål fra Osloskånskan. Og svar fra en tviler.

2011-04-08T11:53:00.000+02:00

Hun spør så vanskelig, Osloskånskan, i denne awarden. Men jeg liker det og svarer så godt jeg kan. Takk, takk!

Pølse eller hamburger?
Hamburger. Definitivt.
Gospel eller hardrock?
Hmm. Må innrømme at jeg har den første cden til Oslo Gospel Choir, og likte den godt for noen år siden. Spesielt de sangene med Grete Svendsen. Hardrock har jeg mindre av. Jeg kan høre på det, men lander nok på gospel.
Fox eller Nox?
Nox er best. Men har alltid en pose med små fox når jeg skal rette tentamener. Belønner meg selv med en per oppgave.
Carola eller Sissel?
Har hatt en kasset med Carola da jeg var rundt ti. Sissel har jeg aldri hatt planer om å få inn i hus. Ups, jeg har visst den der juleskiva med hun og han der bonden. Men nei, det må bli tidlige Carola.
Harry Potter eller Twilight?
Har ikke sett Twiligt, men er ikke supergira på Harry heller, men det får bli den.
Roser eller tulipaner?
Sprøe tulipaner som er perfekt utsprungne.
Tanga eller bestemortruse?
Tanga seff. Bestemorstruse? Aldri hørt om.
Stockholm eller København?
Har bare vært i Køben. Trives veldig godt der. Men Stockholm står høyt på lista over ønskede reisemål.
Dirty Dancing eller Pretty Woman?
Dirty Dancing har jeg sett flest ganger. Jo, det må bli den. Baby in the corner og Time of my life. Yes. Og Patrick mer en Richard.

Uforglemmelig scene. Bildet fra http://www.moviehole.net/

Skavlan eller Thomas og Harald?
Skavland. Liker litt lenger samtaler enn at gjestene bare kommer inn og bli klappet for, viser nakne bein eller brystkasse før de skal klappes ut igjen, som i T&H.

Jeg lurer virkelig på hva Eple ville svart på disse. Og Huldra. Og hva med Hege eller Belkini?

Jeg bare spør.

2011-04-06T14:02:00.001+02:00

Hva er det som er så fryktelig galt med Datalagringsdirektivet?

Er det frykten for å bli overvåket overalt? Er det farlig?

Jo, jeg skjønner at man kan gjøre noen feiltrinn her i livet. Trykke på en feil link og havne på ei feil side på sayberspaisen. Betale en regning for seint og kanskje være på feil sted til feil tid en gang eller to.

Men det er nok ikke dette som prioriteres å snoke i. Det er ikke privatlivet til den jevne nordmann (eller Norgeianer, jfr i går) som er interessant. Og det kommer ikke til å stå med flasha bokstaver i media om hvem som har chatta med hvem eller ligget med hvem.

Dette er en måte å forhindre stor kriminalitet på. Og det skal kun brukes ved sterk mistanke om kriminell handling.Være seg terror og barnemishandling. Det er til det beste for befolkningen det vel?

Noen må kanskje forklare meg ulempene bedre hvis jeg ikke har forstått. For jeg forstår nemlig ikke hvorfor nesten samtlige av mine facebookvenner melder seg inn i gruppa mot DLD.

Her er også en måte å lagre dataen på. (Bildet funnet på Strikkedilla)

Trøblete demonymer. Og forenkling.

2011-04-05T15:38:00.003+02:00

Jeg klør litt i kroppen når Davy til stadighet sier spanier til en spanjol. Men riktignok så er det visst lov med begge deler.

I det siste har det vært mye snakk om ivorianere. Jeg skal innrømme at jeg sleit litt med å komme på hvem det var. Men så tenkte jeg på Ebony and Ivory. Ibenholt og elfenben. Sorte og hvite tangenter. I harmoni. Paul og Stevie. Elfenbenskysten! Ja, der har det vært mye styr i det siste. (Der også.)
En amerikaner er greit. Men om man vil presisere at han er ifra det ene kontinentet, USA, så sliter vi litt mer. Usaneser? Usabu? Usamann? Usaganer? Usaisk?
Og hvorfor heter det en kroat, og en islending? Og hva med montenegrianerne?
Det er uendelig mange ulike suffiksene ute og går blandt befolkningsgruppene. Det er ingen fast regel. Eller rettere sagt, det er så mange regler at det er umulig å holde styr på. Ergo; jeg blir frustrert. En svenske og en danske er genialt enkelt. Men når man begynner med -ianer, -ieser, -ganer, - staner, - lender, -isk, -ol, og ikke minst det sjåvinistiske -mann, som i nordmann og i franskmann kan det gå i surr.
Så. Jeg vil hermed komme med et forslag til språkrådet: Hva med å forenkle dette hele? Regel: Bruk første stavelse i landet (Hvis to ord, bruk det letteste), så suffikset – e el. - ske. Punktum.

Land: Elfenbenskysten. Nå: Ivorianer. Forslag: Elfe
Ekvatorial Guinea. Nå: Ekvatorialguineaner. Forslag: Ekve
El Salvador. Nå: Salvadoraner. Forslag: Salve
Guinnea Buissau. Nå: Bissauguineaner. Forslag: Bisse
Kapp Verde. Nå: Kappverder. Forslag: Kappe
Kongo Brazzaville. Nå: Brazzavillekongoleser. Forslag: Brazze
Brasil. Nå: Brasilianer. Forslag: Brase
Argentina: Nå: Argentiner. Forslag: Arge
Kroatia. Nå: Kroat. Forslag: Krote
Kypros. Nå: Kypriotisk. Forslag: Kypre
Laos. Nå: Laot. Forslag: Laske
Montenegro. Nå Montenegriner. Forslag: Monte
Madagaskar. Nå: Gasser. Forslag: Madde
Malta. Nå: Malteser. Forslag: Malte
Monacco. Nå: Monegasker. Forslag: Mone
New Zealand. Nå: Newzealender. Forslag: Newer
Storbritannia. Nå: Brite. Forslag: Store
Frankrike. Nå: Franskmann. Forslag: Franske
Norge. Nå: Nordmann. Forslag: Norske

Men jeg ser jo at det kan komme konflikter der flere land begynner på samme bokstaver og det vil bli likt. Kanskje vi heller skulle tatt hele landsnavnet og kjørt på med -aner/-ianer/-sianer. Altså: Elfenbenskystianer. Norgeianer. Argentinianer. Syns det lyder litt fint det òg. Litt sånn indianerpreg over det.
Hva syns du? Har du full kontroll på demonymene slik de er nå, eller ville du endret på noe?

Janet – en jørpelending og strandbu. Eller en jørpe og strande. Muligens heller en jørpelandianer og strandianer.

Om høner og slikt.

2011-03-30T19:57:00.000+02:00

Hun: Har du lagt merke til at jeg har begynt å pynte sånn smått til påske?
Han: Nei. Med hva da om jeg tør spørre?
Hun: Med de nye kyllingene, slash hønene, på bordet der.

Han: Hmm. Hva er det de har i fjeset?
Hun: Nebb, vel!
Han: Har du sett etter skikkelig?
Hun, mens hun bøyer seg ned, stirrer og rynker med bryna: Fanden! Se på det ja.

Og der var de kyllingene ikke fullt så koselig lenger. Thanks babe!

Stilig jeg? Langt ifra.

2011-03-29T13:32:00.000+02:00

Awards er populært om dagen. Og jeg tar imot med den største fornøyelighet. Jeg tar til og med imot "stylish blogger" og utfordring fra selveste Surresilje. Tusen hjertelig!
Den er vanskelig. Men her kommer åtte mer eller mindre stylishe fakta om meg:

Jeg har hatt en stilig sveis en gang
Jeg har lest et skikkelig stilig magasin en gang.
Jeg har en stilig kjole innerst i et skap.
Jeg har en stilig kopp.
Jeg har en stilig venninne
Jeg har en stilig bukse jeg aldri bruker.
Jeg har en stilig måte å vri meg unna på 8 stilige facts på, for jeg nøyer meg med sju.

Jeg sender den videre med den som har det stiligste bildet på bloggrollen min akkurat nå, og det er.....Heidis øyeblikk, med bildet av den stiligste tegneserieheltinnen av dem alle, nemlig Modesty Blaise.

Og så har jeg fått en slik fra søte Minimenina:

Tusen hjertelig takk. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med den. Det stod det ingenting om.

Herlige Bloggeland

2011-03-28T13:51:00.000+02:00

Ja, her er det så deilig å være. Positivitet og gavmildhet er stikkorda.
Jeg har nemlig fått "I love your blogg award" fra A bit shy og Ena. Tusen takk jenter!

Jeg må svare på 10 spørsmål. Så here we go:

1. Hvorfor startet du å blogge?
Jeg startet i 2005 og har alltid følt en trang til å få skrevet ned noen tanker. Bloggen var en fin form. Jeg bestemmer helt selv, og jeg gir meg selv lov til å tulle og tøyse og skrive litt feil her og der. Ikke vet jeg hvorfor jeg må skrive. Det må en psykolog på banen for å gi meg et klart svar på det. Men det er vel en slags minnebok for både noen av tankene og opplevelsene mine.

2. Hvilke typer blogger leser du?
Mange forskjellige. Helst de som skriver litt rett og slett. Enten det er litt morsomt, litt spesielt, litt tankevekkende, litt kreativt eller bare litt koselig.
3. Favoritt make-up merke?
Herreminhatt. Ingen spesielle nei. Er ikke så stor på det der.

4. Favoritt klesmerke?
Sorry. Har ingen spesielle favoritter der heller gitt.
(Kanskje disse spørsmåla passet bedre til en slik moteblogg/sminkeblogg. Og akkurat DET er ikke min blogg, den er mye, men ikke det)

5. Ditt "må ha makeup produkt"?
Ok da. Eyeliner

6. Favorittfarge?
Hmm. Er DET interessant? Jeg vet ikke, ærlig talt. Kommer helt an på hva det skal brukes til. Liker godt slik petroleumsfarge, men ikke på alt.

7. Parfyme?
Tro det eller ei, men jeg har alltid likt Beyonce sine. Haha. Det er bare fordi de er litt søte og gode. Men liker også utrolig godt Clean sine rene dufter.

8. Favorittfilm?
Vanskelig å si èn, men jeg sier allikevel Lock, stock and two smoking barrels. Men ellers nesten alt av David Lynch og Quentin Tarantino. Og så liker jeg litt sånn stillferdig norsk film. Store sprang med andre ord.

9. Hvilket land vil du helst besøke og hvorfor?
Japan. Har alltid fascinert meg disse japanerne. Men også hvordan ting fungerer der. Jeg tenker på infrastruktur og restauranter. Vil smake japansk sushi og se nydelige japanske hager. Også naturen ser så spesiell ut. Jeg vet jo at det ikke passer akkurat nå, men en eller annen gang, når atomkraftverka har fått roa seg.
10. Hva ligger på nattbordet ditt?
Kleenex og mobil. Kanskje en Makka Pakka eller Elias-magnet.

Jepp dett var dett! Jeg sender den videre til...
Whitebite: Har du fått den fra før? Uansett: værsågod!

Min baby drikker frukt

2011-03-25T09:00:00.000+01:00

De nye fruttiene til Nestlé som består av 100% frukt er toppers. Den røde inneholder eple, en halv banan, to skiver ananas og 1/6 mango.

Den grønne inneholder eple, en fersken og en halv banan. Enkelt og greit. Uten noe som helst annet. Hvor genialt er ikke det?
Ettåringen klarer faktisk å drikke disse med sugerør selv, uten noe søl. Og så er det litt mer innhold i disse enn de nokså mye dyrere av andre slike smoothier vi har prøvd. Jeg digger dem. Han digger dem.
Jeg har fått prøve disse fordi jeg er en såkalt Buzzador. Jeg får prøve ulike produkter som jeg også skal dele med venner. Jeg står selvfølgelig fritt til å mene akkurat hva jeg vil. Men disse falt helt i smak. En slik koster rundt 13 kroner på kiwi bl.a. Fine til å ha med ut av hus, ikke minst. Vi kommer garantert til å drikke flere av disse. Ja, for jeg har også smakt. Jeg har hatt halsbetennelse de siste dagene, og da har jeg ikke fått i meg annet enn flytende. Denne kalde smoothien var rett og slett fantastisk lindrende på en sår og hoven hals.

Snasne jenter, lucifer og vamsegarn

2011-03-22T12:52:00.000+01:00

Knut Storberget hår
Snasen jente spise melon 1
I skyggen av Knausgård + nisse
Hva betyr nedå i bebelen
Mønster lussekatter av lucifer
Oll bryllup
Thomas tog gul gruve leke
Du blir så pigg
Paul hadde teikna ein hest i boka si
Smake riset
Frokostbrett med bein
Hals i oransje vamsegarn
Folm om halvbroren
Hvordan tre er pinoccio laget av

Jeg blir stadig forundret over alt det kan søkes på, og at det er litt skummelt at de havner her hos meg. Har jeg noen gang skrevet bebelen? Eller folm? Det kan godt være det. Men jeg har da aldri skrevet noe som helst om håret til Storberget (tror jeg da), eller om frokostbrett med bein.
Hvem i alle verden søker etter å smake riset? Og hva med denne snasne jenta som spiste melon. Fant de henne? Og; finnes det flere av henne, siden de spesifikt ville ha nr.1?
Vamsegarn, har jeg ikke peiling på hva er og kan ikke begripe at det har blitt nevnt på bloggen min. Og hva tenkte personen han ville finne da han søkte på nisse i slengen med I skyggen av Knausgård?
Men en traff nok blink. Og det var: Paul hadde teikna ein hest i boka si. Jeg trodde det ikke før jeg søkte selv, og jammen så hadde jeg denne linja. Jeg glemmer fort hva jeg har skrevet om.

Jeg tror jeg kunne ha fordypet meg i søkeordanalyse. Kanskje en idè for en eventuell hovedfagsoppgave?

Uansett. Jeg beklager til dere som søker på disse orda og havner forgjeves hos meg. Det er ikke stort å hente. Men jeg fryder meg over lista. Men her skal dere få en snasen jente som spiser melon.

Bildet er funnet på http://kamogatanishi-e.ed.jp/english/clipart/Events.htm

Hyllest til kassadamene

2011-03-20T13:38:00.002+01:00

Det er ofte litt styrete å gå på butikken å handle med vogn med poden oppi. Han blir lei før vi har kommet halvveis på handlelista.
Èn ting som funker er å gå kjapt bort til brødskjæremaskinen og gi han ei skorpe å gnage på. Da kan jeg handle i ro og mak til den er fortært. Når vi så kommer til kassen så er det på hengende håret at vi orker å fullføre. Har ofte lyst til å bare snu og komme tilbake senere uten vogn og barn.
Men så, med så og si uten unntak, kommer vi til noen barneglade damer som sitter i kassa. De smiler og duller og daller med poden. Og han elsker det og får ikke nok. Slik kan de holde på så jeg får lagt oppi posene og betalt mens kassadamene tryller frustrasjon og gneldring til latter og tilfredshet. Noen reiser seg fra stolen sin for å kikke på ham, gi ham en ballong eller bare leke titt-titt. De er fantastiske!
Er det noe de er opplært til dette her? Blir de aldri lei? Kan vi komme igjen og igjen og forvente samme underholdning? Jeg føler jeg må bytte litt på butikkene jeg går i så de slipper å gjøre dette hver gang. Kanskje det er dumt av meg å tenke slik. De syns vel kanskje bare det er moro?

I mangel på foto av de mange glade butikkansatte, så benytter jeg sjansen til å ta med et av han i vogna etter at han kom ut for å leke med ballongen som han fikk.
Og ja, krøllene er her fremdeles.

Bokskatt

2011-03-15T12:34:00.000+01:00

Denne søte boka fant jeg på Fretex her en dag.

Det var først og frem tegningene som fenget meg.
Petter og Lise og alle dyra som opptrer er nydelige.
Gammeldagse ansikter og og vakker natur med søte dyr med store øyne.

Men også fortellingene er koselige som handler om jakten på våren, påskeharen, fuglebrettet og karneval.

Jeg får en slags lengsel etter å være lekende barn igjen. Jeg skal iallefall lese den for Henry om noen år, og håper på at han spør om å lese den en gang til.

19 kroner for herligheten.

Skilt ved fødselen

2011-03-13T22:51:00.000+01:00

Da vi så pingvinene i loroparken på Tenerife, var det en pingvin som så så kjent ut. Nemlig den med sånn gul midtskill. Og røde øyne.
Da jeg kom hjem kom jeg på hvem det var.

Titsa på Tenerife

2011-03-12T19:31:00.002+01:00

Busselskapet på Tenerife, Titsa, har store og fine og grønne busser.

Thihihi.

Jeg måtte bare nevne det.

Og ta bildet av det.

Og blogge om det.

Janet, 34,5 år.

Tenerife

2011-03-09T15:37:00.004+01:00

Ja, den oppdateringa tar litt tid den, jeg blir aldri a jour uansett. Bloggene skrives raskere enn jeg klarer å pløye igjennom. Det er ikke tilfellet med min blogg akkurat nå. Men jeg skylder på småsjukt og vinterferie. Men her er nå litt fra Tenerife, før det hoper seg alt for mye opp.

Hotellet
En hel bataljon var vi som reiste sammen. Vi bodde på store Melia Jardin del Teide i Las Americas. Det var et stort og flott anlegg med badebasseng i både -1.etage og 5.etage. Her var det all inclusive, så vi kunne strengt tatt spise og drikke hele dagen. Veldig greit med unger, da de helt sikkert ikke er så sultne når resten av familien er sultne.

Dette bildet er tatt fra hjemmesiden deres Solmelia.

(Det må også fortelles (i parantes) at en viss Miss Universe bodde på samme hotellet. Det er jo alltid stas med noen kjendiser å late som man ikke ser på.)

Loro Parken

Denne var på nordsida av øya, men de søte svenske Apolloguidene lokket oss til å dra dit uansett en litt dryg busstur. Og hvis vi ser bort fra at vi i tilegg måtte vente på den i 1,5 time, så var det virkelig en fin park. Masse kjekke dyr. Show med delfiner, spekkhoggere, sjøløver og papegøyer. Imponerende.

Bryllupet
På fredagen var det duket for at lillebror skulle til kirka og bli gift. Svenska kyrkan midt under herrestaffetten. Du kan si at presten var noe annig, og da jeg skulle lese et utdrag og klumpen i halsen snurpet seg til, var det ikke lenge før han hadde tatt over hele lesinga selv. Men brudeparet ble gift og alle jublet. Til og med svenskene. Hele bryllupsfølget satte seg rett ned utenfor på den første plassen vi fant under noen røde reklameparasoller. Der bestilte vi pølser og cola og hadde det helt topp. Det var nok flere som syntes det så litt rart ut å ha bryllupsmiddagen akkurat der.

Men slik var det heller ikke. Selve Middagen ble servert på den hvite mølle. La moulin Blance, eller noe slikt. Et fantastisk frodig og nydelig sted.

Sykdom
Men vi; mannen, Henry og jeg var syke på rundgang hele uka. Vi som aldri har vært i nærheten av å være syke på ferie før, ble kraftig angrepet. Jeg var så heldig at det største uhellet var mellom forretten og hovedretten under bryllupsmiddagen.

Heldigvis varte det ikke så lenge på meg, men Henry er dårlig ennå, og mannen har tatt av 5 kilo. Han som ingenting har å ta av. Hadde nå bare DET vært meg!

Krøller
Ja, krøllene til Henry kommer fram rett etter han har bada og under hele oppholdet i syden. En skikkelig Dan Børge der, altså. Fryktelig søt. (Er LørDan søt?)

Her fra morgenturen. Da kanarifuglene sang på sitt beste.

Flyturen
Jeg hadde fryktet fem timer på fly. Vi hadde til og med kjøpt inn dvd-spiller til poden, for å ha enda en aktivitet i tillegg til allskens duppeditter i stelleveska.

På Sola hadde de traller Henry kunne sitte i etter at vi hadde sjekket inn, og det var jo helt topp. Flyturen var lang, ja den var det. Men det gikk da på et vis. Hjemover hadde de ikke lånetraller og Henry måtte bæres rundt. Det sier seg jo selv at det er litt mer styr. Og da vi endelig kom inn på flyet, var det første de ga beskjed om at vi ikke skulle lette før om en time og et kvarter. Holy Macarony! Han klarte å sove en halvtime i begynnelsen. Resten gikk i prøving og feiling. Heldigvis er han ganske så fornøyd når han får bevege seg, og en runde rundt på flyet der han fikk underholde og vinke og flørte gjorde susen . Men lange flyturer er absolutt ikke å foretrekke.

Sol og vinter
Dette var første gang at jeg var i sommeren midt på vinteren. Men gud så deilig!

Etter en time i varmen hadde vi omstilt oss og kunne nesten ikke begripe at det fremdeles var vinter hjemme. Tross alt, så var det jo «bare» fem timer unna.

Hvorfor har vi ikke gjort det før? Det skal iallefall gjøres igjen.

Henry og mormor snakker med papegøyen.

Det var deilig å sette Henry i vogna uten å kle på han lag på lag til det nesten ikke er plass til ham.

Ja til mer nakne barnetær her hjemme også snart!

Oppdatering

2011-03-07T14:32:00.000+01:00

Hola!
Etter en uke på Tenerife, ser jeg at det er mye godt lesestoff på bloggene der ute.

Først skal jeg oppdatere meg, så kommer jeg kanskje tilbake til sol, sommer, bryllup, sykdom, krøller og mere til.

Korcula

2011-02-24T19:34:00.000+01:00

Her har vi vært to ganger. I 2004 0g 2006, og er absolutt en av favorittene. Korcula er en herlig øy på Dalmatiakysten.

Første gang vi bodde her, fikk vi tegnet et kart bak på en billett til rommet vi leide. Vi syns vi gikk litt langt, men det gjorde ingenting, for vi kom nærmere bedre bademuligheter. Det var ett rom og badet var i gangen som vi delte med andre. Men det deilige var den store terrassen. Ubetalelig. Og vet dere hva? Denne herligheten kosta kun 180 kuna for natta. For oss begge! Dama så ut som hun hadde Fru Høbbert parykk og snakka i telefonen konstant. Når hun så oss jabba hun i vei på kroatisk, vi svarte igjen på norsk og nikka og rista på hodet så godt vi kunne.

Da vi kom tilbake hit to år etter, fikk vi helt tilfeldig akkurat samme leiligheten. Det var jo helt utrolig. Vi kjente igjen adressa da de på turistinfoen skrev den på en papirlapp. Vi gikk glade og fornøyde opp. Følte oss hjemme. Rommet var mindre enn vi husket, men dama hadde installert aircondition, og prisen var overraskende lik. Terrassen var den samme store, men denne gangen delte vi med et finsk par.

Når man ankommer Korcula med båt får man først et glimt av de store murene byen er omgitt av. Så tar båten en runde rundt og slipper oss av ved ei nydelig lita havn.

Korcula kan by på koselige restauranter i trange kronglete gater og smug innenfor festningsmurene eller mer åpne luftigere spisesteder utenfor murene. Det er iallefall flust av dem. Det finnes et koselig frukttorg rett ved den fine trappa som leder inn til bykjernen og det finnes småkirker og gamle, flotte byggverk. Det er mange som går med nesen vendt i sky her, det er fordi det er masse detaljer å legge merke til på bygningene her.

En dag leide vi sykler og sykla ut til småbyen Lumbarda. Her er det mye bedre bademuligheter og sand! Vi hadde en nydelig tur gjennom olivenlunder, vinranker, solsikker og sypresser.

Men det går også fint an å bade rundt Korcula-by. Tusen krinkelkroker kan man velge i. Man kan egentlig gå og gå, og det skal sies, at vi har vel egentlig gått litt for mye og langt noen ganger. For det kan bli alt for grov og kvass stein og du vet egentlig aldri hva du treffer på.

Jeg må nevne den den deilige «Fresh». Tilsynelatende bare et lite gatekjøkken, den gang i 2004. Men som serverte de mest friske og smakfulle wraps i alle varianter. Hver dag var vi her og kjøpte lunch. De hadde en slik backpacker-mentalitet. En kasse med bøker man kunne bytte i fallt veldig i smak. Det var helt genialt for oss, eller i allefall mannen min, som leser en bok til dagen på ferie. Det blir tungt, for å si det sånn. Så da fikk han bytta til seg tre-fire bøker. Der var også hengekøye og deilig chill musikk bak bua. For en herlig stemning.

Vi fikk litt kontakt med disse personene, Jonathan og Sanja. (Les mer på linken oppfor) De kunne finne på å lage en stor mugge med Sangria og servere gratis til gjestene, uten noe mer om og men. Midt på dagen, eller i siestaen/ fiestaen. Denne lille bua gjorde nesten alene at vi reiste tilbake hit i 2006. Vi lengtet etter wrapsa, stemningen og muligheten for å bytte til seg noen bøker.

Ellers rundt på Korcula så har de en kul bar på toppen av det ene tårnet på hjørnet. Det ligner i grunnen litt på et slikt sjakk-tårn i større format. Her serverer de deilige drinker i en handlekorg-heis. Deilig og luftig sted. (Husk bare ikke å gå i alt for kort skjørt - Bratt stige å gå i)

Her er utsikten på kveldstid fra terrassen vår. Så avslappende!

Nei, her er det deilig, altså!

Dagens gloser:
Dame= Dama
Krøller = kovrče
Stor terrasse = Velika terasa
Forstår ikke hva du sier: Ne razumijem što si rekao
Sykkel = Bicikl
Bok = Knjiga
Hengekøye = Viseća mreža za ležanje

Enkelt, ikke sant?

Je Je Je.

2011-02-23T22:28:00.000+01:00

Jeg vil: Jatte med.

Jeg har: Jern i ilden.

Jeg er ikke: Jålete

Jeg synger: Julekvad

Et dyr jeg minner om: Jaguar. Eller kanskje ikke.

Jeg liker: Jerntabletter. Og jams.

Og har du ikke annet å føre, så før denne da vel?
Helst på din egen forbokstav da.
(Jeg fant den hos Elisabeth, innerst i veien)

Ukeblader

2011-02-21T13:11:00.000+01:00

Jeg har jo blogget litt om disse Alle Kvinners blad - bladene fra 30-åra.
De bladene er morsomme inni, men ikke så veldig attraktive på utsiden. Jeg hadde ikke valgt ut et slikt fra en velassortert bladhylle, for å si det sånn.
Men så har jeg også en stor bunke med Norsk Ukeblad fra 50-åra. Og disse bladene,- disse er rett og slett nydelige. Se her:

Idylliske tegninger preger forsidene. Med søte dyr, morsomme aktiviteter, men selvfølgelig også vakre damer.
En og annen mann, og et barn får visst også være med.

Jeg syns de er så dekorative at jeg må få de frem i lyset. Men jeg kan ikke ha de liggende på spisebordet altså, dette var kun for anledningen.

Men det skorter litt på innholdet i disse bladene. Jeg skal innrømme det. Et godt eksempel på at et vakkert ytre ofte kan være skuffende platt inni. Men jeg skal gi det en sjanse til. Skal bla litt videre og se om jeg finner noe av interesse. Hvis ikke er det rett tilbake til det trause (av utseende), men gode gamle Alle Kvinners blad.

Jeg reiser alene.

2011-02-16T13:54:00.000+01:00

Eller Charlotte Isabel Hansen om du vil.

I går klokka kvart på fem bestemte vi at vi skulle gå på kino klokka fem. Ja, et meget rart tidspunkt, men det går ikke så ofte kinoer her på landet, så vi må benytte muligheten. Vi fikk levere poden på kort varsel og slang oss ned på kinobenken. Det er så lenge siden sist vi var på kino. Ihvertfall ikke siden vi ble mor og far. Var det slik at man kunne holde hverandre i hendene nå? Hvile en hånd oppå den andres lår, eller ble det patetisk?

Jeg gledet meg så til denne filmen, oppfølgeren til «Mannen som elsket Yngve». Jeg har ikke fått lest Charlotte Isabel Hansen, (har lest «Mannen som elsket Yngve» og «Kompani Orheim») så det var spennende å se hva hele denne historien gikk ut på.

Og for en nydelig film! Bare soundtracket er helt midt i blinken, med Bob Hund og Pixies. Det handlet om studenttilværelsen til Jarle Klepp i Bergen i 1997. Det var midt i vår studentperiode i Kristiansand, og hørte på akkurat samme musikken.

Jarle får plutselig besøk av sin datter på 7 år, som han hadde fått etter en one-night stand. Dette skaper store frustrasjoner og endringer i både oppførsel og tankegangen til Jarle. Selv om han er en klok student og skriver hovedoppgave om Marcel Proust er det vel strengt tatt mange spørsmål som aldri blir besvart, men som denne lille jenta klarer å forenkle og letter på trykket i den innviklede tenketilværelsen.

Sjuåringen er et fantastisk vesen. Alle skuespillerne syns jeg var strålende. Jarle Klepp og kameratene er troverdige. Selv med Stavangerdialekt. Det er ikke alltid jeg syns det funker. Det blir så nært, så gjennomskuelig. Men disse klarer det bra. Onkel Hasse er fin.

Nei, dette var artig. Deilig å gå på kino på en så herlig film.

(Bilder hentet fra Facebooksiden til Jeg reiser alene og Nrk)

Funny Valentine og morsom morsdag.

2011-02-14T23:04:00.000+01:00

I går:

I dag:

Det skal ikke nevnes hvem som kjøpte kopp til mamma og tulipaner til morsdagen, ei heller hvem som kjøpte pappakoppen til valentinsdagen. Det er det ingen vits i.

(Man har det ikke morsommere enn man gjør det til selv)

I boks og ikke i boks.

2011-02-11T12:28:00.000+01:00

Egentlig så er det ikke alt som er i boks ennå. Men mye er.

For eksempel melet, sukkeret, teen, kaffien, kjeksene og pinfantene.

Jeg elsker ting som er i boks, som har fått sin plass og blir på sin plass.

Men det som ikke er i boks er i spennende det også. Det har man ikke kontroll over. Som for eksempel hva man skal gjøre i helga. Hva man skal ha på seg i bryllup. Når og hvordan man skal begynne å pusse opp gjestedoen. Ja, det er mye som ikke er i boks.

Franskeposene, sjokoladene og Choco Popsen er heller ikke i boks. Og de har gått fullstendig bananas. Jeg har ikke kontroll og jeg vet ikke hvor de tar veien. Litt deilig, men veldig frustrerende. Nei gi meg en boks til alt.

Spesielt den der bryllupskjolen sliter jeg med. Er det noen der ute i denne deilige verdenen som har et knakende godt forslag?

Stikkord: Det er syden, det er avslappende stemning, det er Meg.

Hvar

2011-02-08T14:45:00.002+01:00

Jeg har vært i byen Hvar på øya Hvar tre ganger. I 2004, 2006 og 2008. Og den har forandret seg enormt for hver gang.

Her er utsikt over byen sett fra borga.

Hvar er en langstrakt lavendeløy som ligger utenfor Split. Når man tar båt forbi øya kan det se ganske øde, kjedelig og uendelig ut. Men så, når man kommer til de bebodde stedene, som Hvar, så åpenbarer det seg herlig kyst med badende befolkning og turister.

I 2004 var det skikkelig laid back her med kun den kjente nattklubben, Carpe Diem, som det ene kule og moderne stedet med hvite lave sofaer med halvt liggende og halvt dansende gjester. De andre restaurantene hadde vanlige stoler og man følte man kunne komme slik man var, hvem man enn var.

I 2006 hadde det forandret seg masse. Da lå vi på det nyoppussede hotellet Amfora, som i 2004 bare var en rønne. Her var det luxus, og hele stripa fra Carpe Diem til Hotell Amfora var forandret til mer luksuriøs stil.

I 2008, var det bygget ut enda mer. Da var plutselig Carpe Diem det mest slitte stedet.
Videre fra hotell Amfora var det solstoler i teak, hvite puter og luksus i al mas. Tidligere kunne vi ligge langs hele denne stripa på det håndkleet man hadde, men nå hadde restauranter og solstoleutleigere tatt over. Men det er jo litt deilig og da. Å ha muligheten til det. Man kan fremdeles velge.

I august kommer de kule italienske hordene, men hvite klær og gullsmykker. Jeg ville helst reist i juni og begynnelsen på juli. Men det er jo alt etter hva du er ute etter. For de danseglade har man også den suggererende nattklubben Veneranda på den lille toppen mellom Amfora og sentrum.

For de som bare vil ha seg en god matbit og deilig is, finnes det mange av disse også i sentrum. I 2008 prøvde vi de fleste restaurantene i området rundt sentrum og ga 4 eller 5 til alle. Noen scoret mest på atmosfære andre på maten.

Hvar er deilig. Det er vel helst for voksne vil jeg si, også muligens helst for unge voksne.

Hele øya lukter lavendel. Det er ikke rart. Det henger slik overalt i byen.

Hva man kan gjøre her? Bade, sitte på kafè, rusle opp mot borga med en aldeles vakker utsikt. Bade litt igjen, gå på restaurant. Danse eller spise is.
Ganske behagelig med andre ord.

Som på denne Hula Hula bar kan man sitte hele dagen.

Her ser du hvordan det bades.

I 2004 og 2008 bodde vi privat. Og det er helt greit. For en billig penge får du ofte et fint rom. Bare spør på Tourist Agency etter hva du ønsker, så har de det meste, iallefall i begynnelsen av sesongen.

Her er yndlingsbåten min.

Det går hele tida masse båter ut til andre badeøyer. man betaler 20 kuna og vips så er man på en deilig roligere badeøy.

Hvar er fantastisk. Som hele Kroatia. Men ikke reis. Jeg vil egentlig ha det for meg selv, men jeg ser at slaget er tapt, og da kan jeg likså godt dele litt med dere.

Dagens gloser:
Hvit = Bijelo
Dobbeltrom = Dvokrevetna soba
Is = Sladoled
God kveld = Dobar Večer
Hodepine = Glavobolja
Champagne = šampanjac
Skål! = (U zdravlje) Živjeli!
Vann = Voda

Halvbroren på tv.

2011-02-07T12:45:00.001+01:00

Jippi! En av mine favorittromaner, "Halvbroren" av Lars Saabye Christensen, skal bli tv-serie. Det ble kjent i fjor altså, men nå har de plukket ut skuespillere til rollene. Det skal bli så gøy og se hvordan andre har tolket denne boka. Se hvordan Christensen har sett for seg disse rare skikkelsene. Ja, for han skal da han en liten finger med i produksjonen.
Jonas Øygarden, Agnes Kittelsen og ikke minst Nicolay Cleve Broch skal være med. Sistnevnte som hovedpersonen og dvergen Barnum. Det syns jeg var et meget merkelig, men spennende valg. Det er slettes ikke slik jeg har sett han for meg, han var da vel ikke så pen? Men jeg liker tolkningen, og jeg gleder meg som en unge til å se hvordan han kommer til å spille karakteren.

Det er jo selvfølgelig en risiko å lage tv-serie av en så kjent og elskverdig bok. Folk over hele verden har dannet seg sine egne bilder og tolket på sin måte, og så plutselig skal det komme noen profesjonelle og gjøre det på ny. For min del syns jeg det bare er spennende. Jeg likte tv-serien om Berlinerpoplene ekstremt godt. Skuesillerne de hadde valgt til rollene var helt enestående og passet så bra til mitt bilde av dem.

Nei, nå skal jeg virkelig glede meg til dette, og tar forhåpentligvis boka fram igjen i løpet av året. Den er så god og fin.

Oppbevaring av ettåringen og lekene hans.

2011-02-06T22:15:00.000+01:00

Selv om jeg ikke er noen interiørblogger, så skriver jeg et innlegg som passer til Nibs utfordring denne gang. Om jeg kommer sist gjør det ingenting, jeg kan jo bare ta henda opp og si at jeg er en helt vanlig hverdagsblogger/ mammablogger/ fjaseblogger/ alt-mulig-blogger.

Vi hadde ei bokhylle midt i stua, og da poden kom trengte han litt plass til å boltre seg på. Da tok vi ei lekegrind og stengte av fra bokhylla bort til den ene veggen.

De nederste bøkene ble skifta ut med kurver og esker som har fått plass til leker, bøker og blader.

Så kryper han inn for å finne pysjbert og brrrrr og gakk gakk. kaster dem litt rundt, leser litt og tømmer en kurv eller to.

Vi har som regel en hylle fri, slik at poden kan krype ut og inn som det passer seg, men i krisesituasjoner setter jeg inn en kurv der også.

Det er så enkelt å rydde i lekene. For jeg vet hvilke kurver som rommer hva. Togbane, duplo, tøyleker, bøker og biler har hver sin kasse. Poden har begynt å forstå opplegget. Så snart skal han bli en kløpper på rydding selv. (Ehh...?)

Spesielt bøkene er populære. Og ta de med til oss voksne så vi kan lese for ham.

Så kryper han ut igjen og roter litt på den sida. Det blir ofte slik.
Vi trives med løsningen, og det er deilig å ha alt inne rekkevidde og lett å rydde opp etter lek.

Det er bare et problem, og det er hvor vi skal gjøre av alle bøkene. Jeg har stappa alle andre bokhyller. Til og med i ei hylle på do!

Helg og slikt, faktisk.

2011-02-04T14:15:00.000+01:00

Selv om jeg er hjemme hele tida, så er jeg jo litt glad når helga kommer og mannen får fri. Denne helga er det ingenting på tapetet som vi MÅ gjøre, og det syns jeg er litt deilig.
Jeg har vært å handla litt helgekos.

Donuts var det politiet som var her på tirsdag som minnet meg om.
Jeg var forresten hos politiet i dag for å få pass. Jeg hadde stelt Henry og meg selv til fotosession. Jeg regna med at de skulle ta bilde av oss. Jeg hadde leita fram fødselattest og mitt gamle pass. Kledde oss i regntøy og bar nedover til den avsidesliggende politistasjonen i sur vind. Men turen var helt forgjeves. Han som var der ville ikke ta bilde av Henry,- nei det er så vanskelig å ta bilde av de små der, sa han uten engang å prøve.
Jeg skulle bare få et nytt pass for mitt var ødelagt pga en produksjonsfeil, men da ble han så usikker på hva han skulle gjøre at han gjorde ingenting. Jeg måtte jo komme tilbake en annen gang allikevel...
Så da gikk jeg hjem igjen med halen mellom beina uten å ha fått løst en ting.
Jeg gikk innom fretex og kjøpte denne søte boka da.

"Den store jonsokfesten", av Magne Wergeland. Dyreeventyr for barn.
Da ble jeg litt glad igjen, for den var så fin, kjøpte tulipaner og donuts og gleder meg til helg.
Jeg skal kanskje på quiz og på sydenbryllupskjolejakt i byn. Finner sikkert ingenting. De har vel ikke sånne fine sommerlige, i rette fargen, med rette fasongen, i rette størrelsen. Men det skal jaktes.

God helg, folkens!

Hårløs med denne?

2011-02-03T18:25:00.000+01:00

Nå har jeg testet ut denne Philips Lumea hair removal. Det er et lite hendig apparat med et intenst pulslys som skal klare å fjerne hår på legger, bikinilinje og armhuler.

Den virker slik at man de første gangene må barbere seg først for så å stråle områdene man vil ha hårløse. Lyset skal inaktivere hårrøttene som fører til at hårveksten svekkes.

For å holde leggene glatte må man etterbehandle sånn ca. en gang i måneden, mens hver fjortende dag under armene.

For min del syns jeg at dette hjalp fra første dag. Det var nesten slik at jeg glemte å barbere meg, fordi håret kom så sakte tilbake og det som kom var ikke så stikkete. Bare helt mykt. Om man har litt hår, så må man barbere først, hvis ikke så er det faktisk litt vondt og det lukter svidd hår! Ikke noe særlig.

Jeg lurer på om jeg skal beholde denne tøffe gunner'n. Den er ganske dyr, selv om jeg får kjøpt den til halv pris, fordi jeg har prøvd den som buzzador. Et genialt konsept btw. Jeg har nettopp blitt medlem, så dette er første produktet jeg fikk prøve ut. Genialt. Håper det blir flere ting på meg etterhvert.

Nå skal jeg gå og skremme noen hår. Jeg skal jo snart til Tenerife, og da er det greit å slippe å barbere der nede. Altså i sydenland. Ja, eller på Tenerife da.

Bilde 1: Lumeaen min.

Bilde 2: Ikke mine legger, men snart.

Bilde 3: Ikke meg, men føler meg slik i det jeg skal igang med laserpistolen min. Knalltøff!

Et virrvar av bilder dette her. Beklager.

Nei og nei. Hjemmelagde Oreo-kjeks?

2011-02-02T19:30:00.001+01:00

Det var ikke dette jeg tenkte på da jeg sa at det skulle bli andre boller.

Hjemmelagde Oreo-kjeks

Fy, Dagbladet!
(Eller egentlig tusen hjertelig takk)
Jeg må jo bare prøve.
Søren heller.

Trekning av Give Awayen med politiovervåkning.

2011-02-01T21:18:00.001+01:00

Akkurat i det jeg skulle til å ha en storveis trekning og blogging av vinnere, begynte ettåringen og spy. Det var ikke planen i det hele tatt, så jeg har ikke skrevet to-tre lapper for hver av de som deltok, lagt lappene i mine nydelige skåler for så å ta bilde av selve seansen. For det var mange, og det hadde tatt så lang tid! Men utrolig gøy at så mange ville være med da. Kanon!

Jeg tok en snar løsning. Jeg ringte politiet slik at de kunne komme mannsterke og overvåke at trekninga gikk riktig for seg. Jeg brukte en slik random number generator, men jeg klarte ikke å kopiere og lime dem inn her. (Hvordan får jeg til det egentlig, ved en eventuell neste gang?)
Uansett, 6-7 politimenn overvåket det hele. Trykk på bildet hvis du er nærsynt for å se hva de sier (og tenker)

Plastbrikkene går til Hilde med bloggen Rådyrveien 14
Marimekko-notatbok går til Ingrid med bloggen Tingene våre
Rosa adressebok går til Therese B
Skjerfet går til Ena med bloggen Tanker i hverdagen
Gratulerer kjære vinnere! Og takk til alle koselige deltakere.

Da må vinnerne sende adressene deres til janet_forde@hotmail.com, så skal jeg pakke og sende så snart det har slutta å regne og guttungen blir frisk.

Boller, andre boller eller burka.

2011-01-31T18:40:00.000+01:00

Nå har vi snart feiret denne ettårsdagen i to uker. Ja, jeg regner ikke med at det blir slik hvert år, men i år har det drøyet ut lenge.

I går var det endelig duket for barneselskapet.
Det var gøy! Mange barn på hans alder som ikke grein (!), kjekke voksne som er unge til sinns som ikke grein, kake, kanelboller og utrolig masse flotte presanger til bursdagsbarnet.

Men nå, nå skal det absolutt være slutt på selskapsmat og restespising. Jeg har levd på kake de to siste ukene. Det er godt det er lenge til neste gang.

For nu, NU skal det bli andre boller. Skal jo til syden om en måneds tid. Sannsynligheten er stor for at jeg må til innkjøp av en sari eller muligens en heldekkende burka.

Søvnmønster til salgs

2011-01-31T10:04:00.000+01:00

Har for salg et meget uvanlig og sjarmerende søvnmønster.

Sover fra 19.00 – 19.30.
Våkent fra 19.30 – 21.30. Dette er den mest sjarmerende etappen.
Sover fra 21.30 – 02.00.
Våkent fra 02.00 – 04.00. Denne er også svært sjarmerende, og har enda bedre utsikter i vente.
Sover fra 05.00 – 07.00.
Våkent fra 07.00 – 10.00.
Sover fra 10.00 – 10.30.
Våkent fra 10.30 – 13.30.
Sover fra 13.30 – 14.30.
Våkent fra 14.30 – 19.00.

Selges til høystbydende eller byttes mot et annet, hvilket som helst annet søvnmønster. Uprøvd og usett.

Avsløringer bak sofaputene

2011-01-27T13:50:00.001+01:00

Henry har fått seg et nytt favorittsted. Han kan krype bak sofaputene dagen lang. Her liker han å ta med seg favoritttingene.

I går, etter han hadde lagt seg, måtte mor ta seg en kikk, eller rydde opp, kalles det vel. Og det var noen skikkelige hemmeligheter jeg fant.
Det var et strikkedyr fra oldermora. Ja, hvilket dyr er det egentlig?

Og så var det coveret til filmen Lady Chatterley. Han drar fram denne filmen gang på gang fra dvd-hylla. Og nå har han jaggu meg gjemt den bak sofaputene. Jeg tror jeg må ta en alvorsprat med ham.
Og tilslutt er det to bokmerker han har stjålet fra bokhylla mi, som han har lagt sin elsk på. Han er er snåling.

Ekte hemmeligheter dette her. Jeg deler dem med dere.

Amerikaske damer på tv, ville tilstander og en give away påminnelse.

2011-01-26T14:12:00.000+01:00

Ellen har sin give away, - og jeg har min. Jeg vedder på at damene der ute i bloggosfæren er like begeistret som de amerikanske, hylende der.
Jeg har ikke en maskot som heter Elfish Presley, jeg skal klare meg uten en sånn.
Jeg har ikke ipads, men jeg har notisbok.
Jeg har ikke kamera, men jeg har da en søt adressebok.
Jeg har ikke all in one printer, jeg har ferdig printede brikker.
Jeg har ikke en sånn google-tv, men jeg har skjerf. Du kan ligge på sofaen og bestille pizza med det også. Hah! So, In your face, Ellen.
Så nå må dere huske å melde deres interesse, dere som ikke allerede har gjort det. Ikke la begeistringen gå dere helt til hodet, for det blir ikke gave til alle. Det må en rettferdig trekning til, som vil foregår 1. februar.
Så da er det bare å juble i vei.

YUUUUUUUUUHUUUUUU!

Put your hands up in the air, put your hands up in the air.

...og en Award

2011-01-24T20:33:00.002+01:00

I dag er dagen for sånne innlegg der jeg bare kan putter inn litt her og litt der. Det er jo gøy.
For jeg er så heldig at jeg også har fått en award fra HildeM. Tusen takk for den, kjære du!

Jeg tar selvfølgelig den på strak arm:

Ta opp nærmeste bok, slå opp på side 18 og let fram linje 4 - hva står det der?
Their fruits like honey to the throat, but poison in the blood.
(Goblin Market av Christina Rossetti)

Hva var det siste du så på TV?
Puls. Er ganske fascinert over han der Yngvar,- motivatoren.

Bortsett fra datamaskinen - hva hører du akkurat nå?
Frankrikes nasjonalsang. (Håndball - vm)

Når var du sist ute, og hva gjorde du da?
Hadde en runde med vogna tidligere i dag. Var og handlet middag, bleier og brød. Skikkelig hverdagshandling.

Hva har du på deg nå?
Dongeribukse og sort t-shirt

Hva var den siste filmen du så?
Hmmmmmmmmmm. Husker faktisk ikke.

Skulle du kunne overveie og flytte til utlandet?
Ja, faktisk.

Sender dennne videre til: mittskiperlastet

Utfordring.

2011-01-24T14:01:00.000+01:00

Har fått en utfordring fra både Hege og Mona: Here it goes:
Fire jobber jeg har hatt:
1. Lærer
2. Jordbærplukker
3. Parkeringsvakt
4. Støttekontakt

Fire filmer jeg kan se om igjen:
1. Kill Bill
2. Pulp Fiction
3. I seng med fienden
4. Fire walk with me

Fire steder jeg har bodd:
1. Jørpeland
2. Kristiansand
...
Fire tv-program/ show jeg liker:
1. Torsdagskveld fra Nydalen
2. Koselig med peis
3. Nytt på nytt
4. Bokprogrammet

Fire steder jeg har vært:
1. Port Louis
2. Mennagio
3. Jelsa
4. Pilzen

Fire websider jeg besøker hver dag:
1. Hotmail
2. Dagbladet
3. Aftenbladet
4. Facebook

Fire steder jeg ville vært nå:
1. Paris
2. Kristiansand
3. New York
4. Alpene

Fire ting jeg fikk til jul:
1. Solseng
2. Kaffeservise
3. Tøfler
4. Joggesko

Fire ting jeg så på barnetv som liten:
1. Lekestuen
2. Majka, jenta fra verdensrommet
3. Shagma- reisen til jordens indre
4. Barna fra Uhlenbusch

Tusen takk Mona og Hege.
Sender den videre til Ena og Karen

Bountykake og kjærlighetskaker

2011-01-21T09:55:00.000+01:00

Det var denne bountykaka, som flere spurte etter oppskrift på. Jeg leita selv mye på nettet og fant ut at det var mange forskjellige måter å gjøre det på.
Jeg brukte til slutt denne:
Bountykake:
6 eggehviter, piskes stive sammen med
200 gram melis
200 gram kokos vendes forsiktig inn

Ha i ei stor rund form, på nederste rille i ovnen, 150 grader i 30 minutt.

Glasur:

150 gram smør, smeltes sammen med
150 gram kokesjokolade
90 gram melis og
6 eggeplommer røres forsiktig inn når den har avkjølt seg litt.
Og så lar du dette stå lenge, til den blir ganske så tykk og helt kald.

Jeg lagde jo bountykuler til jul, og de syns jeg var bare helt fantastiske. Sååå fantastisk ble ikke denne, men den var god. Og smakte faktisk veldig bountysjokolade. Så bare lag denne hvis du skulle like sjokoladen.

Kjærlighet på pinnekaker uten pinne.

Egentlig skulle jeg lage med pinne, slik som Kaspara er så god på. Men de jeg hadde var nok for tynne og ville ikke holde på kakene. Så fant jeg noen coctailpinner og tenkte at: Oi, disse er jo geniale. Dermed festet jeg en slik til alle kakene. Men så gikk det opp et lys: Søren, de er jo av plast. Plast + ovn = feil. Men jeg prøvde, de skulle jo ikke være i ovnen såå lenge. Kanskje det var en superplastikktype jeg hadde liggende.

Heldigvis tok jeg en test. Se her, dette er bare under ett minutt i ovnen.

Så etter all prøving og idiotisk tenking, så lagde jeg kakene uten pinne. Det ble bare små kjærlighetskaker da.
Kjærlighetskaker:
100 g smør og
2.5 dl sukker røres hvitt
1 stort egg
5 dl mel
1/2 ts bakepulver
en knivspiss salt
2-3 ss melk

Kna til en god deig. Kjevle ut og stikk ut rundinger med en kopp. Legg på steikebrett, og så legger du enda en runding oppå, slik at de blir doble.

Steik i 10 minutt, i midten på 200 grader.

Pynt med melisglasur med litt konditorfarge og strøssel.

Selskapsgutten

2011-01-20T19:45:00.000+01:00

Det hele starta ganske rolig, med åpning av presang fra oldermor. Det var stor stas med jakken som han nesten tok på seg selv, men ikke minst det fine kortet da. Det holdt han på med en god stund. Helt i hans smak.

Så begynner han å bli varm i trøya, og blir superglad da han ser at han får flere gaver. Denne gangen en kul racerbil som skal kjøre i vinduet, i tillegg til en skikkelig stilig eske til å ta på hodet.

Imens mekker jeg sammen noen kjeksgreier, også denne gangen insprert av Kaspara, bountykake og kanelsnurrer.

Så ble det tid for selskap med familien på min sin side. Pølser blir fortært, ballonger blåst opp og ikke minst mere pakker. Så mye fint! Henry var helt i hundre. Tøfler, servise, toget James, bøker og biler, esker og emballasje. Alt midt i blinken.

Så the grand finale: Grapsekaka som mormor alltid lager til sine ettåringer.
Henry bestod med glans. Først undrende forsiktig. Så litt spising med både skje og fingrer. Så føling med hele håndflatene. Så klapsing og grapsing og kakekasting vegg imellom. Vi hadde plassert ham rett foran bokhylla og flettekurver. Det var ikke noe sjakktrekk. For krem og sjokoladepudding og pynt og lys ble ganske godt spredd utover og helst bakover. Gjestene slapp unna, men ikke bokhylla. Men det var et godt valg Henry, når du først måtte. Jeg fikk ikke tatt bilde av den verste grapsinga, da tror jeg at jeg bare sto og måpte.

Nei, dette var gøy! Vi skal feire mer!

I disse slanketider - her er en pustepause.

2011-01-19T21:28:00.000+01:00

Påvirket av Pia og Elisabeth, så måtte jeg jo inn på Bombay-tv og lage min egen video. Jeg klarer aldri å la være å prøve slikt. Akkurat slik er jeg i butikken også. Kommer det en ny vare, ny sjokolade, ny tyggegummi som jeg ikke har sett før, så må jeg bare prøve.

Med denne videoen vil jeg slå et slag for de frodige kvinnene, de som føler på all slankepresset og maset om pulverkurer og trening om dagen. Her er en til dere: Enjoy!

<a href=http://www.grapheine.com title=agence communication>packaging paris</a>

Henry er 1 år. Hurra!

2011-01-19T09:17:00.000+01:00

Da er det jammen meg ett år siden Henry strevde seg ut til verden. Det var godt på overtid og vel så det. Alt tok sin tid før han ble født. Og jeg tror at siden den gangen, så ble tålmodigheten hans brukt opp. Han har ikke orket å vente mer. Alt har gått hakket for seint.
Han har alltid hatt en vilje av stål, og i begynnelsen sluttet han ikke å grine til vi begynte med knebøy. Gang på gang, samme hva annet vi prøvde. Knebøy var tingen. Men vi tok det som ei treningsøkt.
Han klarte å styre oss i hvilken retning han ville, bare ved å vri og vrenge på seg. Han geleida oss bort til vinduet, bildene, lyset og døra uten å måtte si ett ord, men peke med alle musklene i hele den lille kroppen. Svake foreldre? Vel, det kan godt være, men jeg vil helst si kruttsterk gutt.

Han smilte en av de første dagene og det har vært godt lag i ham hele tida. Vi kunne ligge å drøse lenge bare fra han var ett par måneder. Han er mer sosial enn både mora og faren til sammen.
Han er verdens blideste gutt hvis han får viljen sin, men også verdens sinteste viss han ikke får det. Og da er jo valget enkelt. Man gir seg. Egne behov er ikke lenger viktige. Alt for barnet. Alt for husfreden og for det gode smilet hans.
Merkelig nok betyr navnet Henry husets hersker... Han fyller rollen godt.
Det er ingen tvil. Vi er verdens heldigste foreldre som har Henry. Han har gitt oss så mye glede det siste året, at det er helt overveldene. For en gave!
I dag morges var det ingen sure miner da han våkna klokka seks. Vi tok han inn i senga vår, ga han begge mobiltelefonene våre (bare så han skulle sitte stille litt) Så sang vi bursdagssangen, trøtte og rustne i stemmen. Men han nikka strålende fornøyd, og jeg tror han følte det var noe spesielt. Ja, for det er jo ikke akkurat hverdagskost.
Her er bilder fra i går. Klargjøring til selskap med kakedeigprøvesmaking og bading.

Split

2011-01-18T10:30:00.001+01:00

Vi tøffet med toget på natta videre mot Split. Her er et lite utdrag av hva jeg skrev i reisedagboka mi:

Jeg vet ikke om du ser det, men vi ble i alle fall møtt på togstasjonen kl 07.00 av gamle koner med skaut som ropte sobe, sobe, sobe. Litt utenfor trengselen var det en noe mindre støyende gammel mann, som også leide ut sobe, eller rom. Vi tuslet sammen med ham vi, enormt trøtte og klare for ei seng. Men da vi kom opp, så viste det seg at det var folk på rommet, og det ble ikke ledig før om to timer. Dermed ble vi loset inn på kjøkkenet, der gamla i huset lå og sov på kjøkkenbenken med tven på full guff. Hun spratt opp da vi kom og serverte oss den nydelige frokosten; tørr kjeks og vannmelon. De snakket ikke et kløyva ord engelsk eller tysk, men prata i vei allikevel.

Etter en time holdt vi ut, før vi gikk ned til stranden. Vi var så hungrige på å bade i Middelhavet, eller Adriaterhavet, etter to uker i innlands-europa.

Da vi kom ned til sjøen flekka vi av oss det meste av klærne og hoppet uti et aldeles herlig vann.Det var ikke til å unngå.
Det var en lang badebrygge der det allerede var en del folk. Det så helst ut som det var gamle kroatiske pensjonister som ikke hadde bedre fore. Og hva er vel bedre enn en dag på stranda? Disse så ut som de var her hele sommeren. De hadde ikke noe å ligge på. Nei, de sto stort sett, og snudde seg som grillspyd etter sola, eller satt på steiner, bryggekanten og hadde slabberas.
For et deilig sted å være pensjonist!

Vi fikk omsider våre etterlengtede senger. Vi betalte 180 kuna for ei natt for begge to. Råbillig. Vi ble her fire netter.

I Split er det vakkert. Det er badelivet litt til venstre for båthavna hvis vi kikker på Split fra sjøen. Og så er det en råstilig, moderne promenade rett fram. Midt inne i sentrum er det eldgamle Diokletian Palasset. Under her. i de gamle lagerrommene, er det utstilling av kunst og salgsboder. Det er fire porter inn til selve palasset. Jernporten, sølvporten, bronseporten og den gyldne porten. Utenfor den siste står den høyreiste, litt nifse biskopen Ninski med den blankslitte gulltåa. Det sies at ønsket ditt vil oppfylles dersom du tar på den.

Jeg ble overrasket av alt utelivet. Selv på en vanlig mandag, sydet det av folkeliv. Masse deilig pizzaspising og pivo ble det på de mange deilige kafeene.

Øst for byen ligger Marjan Hill. En liten topp som vi ville bestige for å få oversikt over byen. En grei aktivitet og pause fra all badinga. Vi sleit for å finne veien opp. Plutselig havna vi i hagen til noen, og så var vi midt i noen stikkete kratt. Veien ned var definitivt mye enklere, da vi så hvordan stien egentlig var. For å si det sånn, så var den asfaltert og trappebesatt. Langs denne lille veien var det også et lite zoo med steinmagre ulver og galne bavianer. Jeg tror standaren er litt annerledes enn i dyrehagene hjemme. Det var altså ikke det store synet.

Vi har vært i Split flere ganger, men de neste gangene bare som utgangspunkt videre til ett annet sted. Det er et knutepunkt, siden det er enkelt å ta fly hit og det er mange båter som går herfra ut til de mange øyene. Det er ferjeselskapet Jadrolinja som dominerer. Disse ferjene er avdanka norske ferjer. Så mange av skiltene ombord er faktisk på norsk.

Split har det meste, men det er bedre badeliv ut på øyene. Man kan shoppe her. Litt opp i byen er det flere store kjøpesenter, men det syns jeg ikke er sjarmerende i det hele tatt.
Det som er veldig bra med Split er kafeene og det blå kveldslyset langs promenaden. Og bare det å sitte og se på livet, enten inne i det gamle palasset eller nede langs de moderne spisestedene er så deilig.

Dagens gloser:
Salte sardiner = Slana srdela
Kålblader = Sarma
Hvordan kommer jeg til Marjan Hill? = Kako mogu dotsji do Marjan Hill?
Takk = Hvala

Premier til skidronninga

2011-01-17T08:29:00.000+01:00

Jeg tror egentlig at vinnerlykken forsvinner i det jeg skriver om den her på bloggen, men samtidig så vil jeg jo fortelle om de flotte gevinstene jeg har fått.
I desember vant jeg et koselig hjemmesydd kjøkkenhåndkle fra Junes dagbok. Det var helt perfekt på kjøkkenet mitt i jula, da det stod til både grytekluter og gardin. Tusen takk, June.

I forgårs fikk jeg gave fra Beatell.

Et kult putetrekk som man skulle tro hadde bilde av meg.
Det som var litt kult, var at jeg trodde trekninga hadde vært for lenge siden. Og i jula kjøpte jeg et helt likt som jeg la under juletreet. Jeg skrev "Til hytta, fra Skidronninga." Ingen mistenkte meg før pakken var åpnet, men i det de så hva som var på bildet, og de skjønte ironien, snudde alle seg til meg og sa "Aha ja. Det må være fra deg!"

Hoho. Meget morsomt, og avslørende.
Takk, Beatell. Nydelig pakke.

Zagreb

2011-01-16T12:56:00.001+01:00

Først ut av mine Kroatiaopplevelser kommer hovedstaden Zagreb. Her var vi først i 3 døgn i 2000. Det var den gang vi var unge og bekymringsløse og på interrail.

Fra Budapest tok vi toget på sommerens varmeste dag. Alle ungarere tror jeg var på det toget den dagen, med kajakker og årer og tennisracketer og det som var. Vi sto som sild i tønne i 3 timer. Og måtte flytte oss hvert femte minutt da noen skulle forbi. Da var det godt å komme fram til Zagreb etter 3 - 4 timer til.
Vi hørte setninger som "the hottest day ever!" Vi var ikke overraska, for vi var dyvåte av svette.
Vi bodde på et hostel eller ungdomsherberge til 280 kuna natta. (= ca 280 Nkr = ekstremt enkelt). Dette ble også brukt til flyktningemottak. Jeg har skrevet i min reisedagbok at vi var strålende fornøydde, enda jeg har bilder av brune, triste vegger og at Thomas vasker klær i båsdunken på badet. Vi var altså ikke kravstore.

Zagreb er en koselig by. Oversiktelig og lett å finne fram til kjekke plasser å spise og drikke. Jeg kan nevne at vi den gangen spiste en gedigen familiepizza til 60 kuna! Og øl for 9 kuna. Vi var også på en koselig restaurant i italiensk stil der vi hadde nydelig treretter og en flaske vin for 200 kuna. www.boban.hr. (Det eies faktisk av fotballspilleren Bobans familie, for de spesielt interesserte.)

Zagreb har store luftige torg med fontener til å kjøle seg ned i. Der satt vi en dag med tærne i fontenene. Da kom det en fyr med batikk t-skjorte og dreads bort til oss og inviterte oss ut på en ukjent øy med meget av "relax and peace". Vi takka høflig nei, og mente at vi hadde det avslappende nok der vi var.

Det var også mange trange koselige gater med småbutikker. Uterestauranter og kafeer var det overalt.
Også nattklubber florerte det av, for de som måtte ønske det. Vi var helst i seng etter en middag og en is.

Ellers har Zagreb masse grønne parker med herlig skygge. Vi vandra i mange timer i botanisk hage da vi venta på toget videre.
En deilig by som jeg nok kan tenke meg å besøke en annen gang. Med bedre råd, koffert og mere tid til museer og slikt. Jeg kan opplyse om at her er det flust av dem, i tillegg til ca 350 biblioteker! Det er virkelig et kulturelt sentrum i sentral-Europa.

Kroatia

2011-01-13T10:08:00.001+01:00

Jeg åpner en ny kategori i denne altomslukende bloggen. Nemlig Kroatia.
Landet som jeg har blitt så glad i etter en del ferier tilbrakt der i det siste tiåret.
Jeg skal etterhvert prøve å legge ut litt info om de stedene vi har vært i Kroatia. Vi har vært litt rundt omkring og jeg får så mange spørsmål om anbefalinger om hvor man bør reise. Jeg syns det er et vanskelig spørsmål. Jeg kan bruke dagesvis på det.

Kroatia er nesten en tilstand, spør du meg. Og det er jo ikke alle som liker samme tilstand som jeg liker. Når jeg hører Kroatia, hører jeg avslapping. Og laid back. Mitt Kroatia er stort sett kyst. (Det er vel bare Zagreb jeg har vært i som ikke er ved kysten)
Og det er ikke en hvilken som helst kyst. Jeg sier mange ganger at kysten er som Norges, bare at man kan bade overalt fordi det er varmt der. Og fordi det er det man gjør der, og at det er godt tilrettelagt for det. Men jeg snakker ikke om parasoller og solsenger og milelange hvite sandstrender. Nei, jeg snakker rullesteinsstrender, klipper, kaier, berg og fjellknaus, oppmurte små groper, brygger og stein. Og det er nettopp dette jeg elsker med badinga i Kroatia. Man får ikke sand i ymse åpninger. Man ligger ikke å kikker på en nabo i solstol for å se hva som leses og hvilken solfaktor hun bruker. Nei, her kan man ligge nesten hvor som helst. Det er ikke alltid at man ligger så godt, men det er noe av sjarmen. Tro det eller ei. Og det er jo nettopp pågrunn av steinen, at vannet er så klart. Det er ikke tilgrumset av oppviglet sand.

Hva er det ellers jeg liker med Kroatia? Jo, det er vakkert. De har deilig pizza. Billig øl. Hyggelige folk. Og ikke noe mas og kjas. Her er noen av de stedene vi har vært og som jeg vil skrive litt om etterhvert:

1. Zagreb
2. Split
3. Hvar
4. Korcula
5. Dubrovnik
6. Lokrum
7. Zadar
8. Pula
9. Mali Losinj
10. Veli Losinj
11. Rab
12. Kornati-nasjonalpark
13. Trogir
14. Opatia
15. Krka nasjonalpark
16. Vodice
17. Brac – Bol
18. Cavtat
19. Elafitiøyene
20. Kolocep

Så da kommer det snart et innlegg om første by ut, nemlig Zagreb. Jeg må bare spole litt tilbake.

Være med i band?

2011-01-12T09:41:00.000+01:00

Jeg har navnet, tittel på cd og bilde til platecoveret klart.

Eller så kan du prøve å lage ditt eget ved å gjøre så her:

‎1 - Go to wikipedia and hit random. The first random wikipedia article you get is the name of your band.

2 - Go to quotationspage.com and hit random. The last four or five words of the very last quote of the page is the title of your first album.

3 - Go to flickr and click on “explore the last seven days”. Third picture no matter what ...it is, will be your album cover.

4 - Use photoshop to put it all together.

Jeg vet ikke helt hvilken musikksjanger det er jeg skal begynne med. Det ligner litt på country-pop eller country- rock. Og dessverre er ikke det min favoritt. Men men, cd-coveret har talt.
Ps: Og vet du hva Cepolider er? Det er en abborfisk som graver seg ned i huler på havsens bunn. Passer ikke helt til tittelen. Eller bildet. Men det er vel slikt som gjør det lille ekstra?

Knekkebrøda har fått bein å gå på

2011-01-11T09:50:00.000+01:00

Som jeg lovet i går, så har knekkebrøa nå fått bein å gå på. Og så har en av dem fått en sånn deilig grov Louis Armstrong-røst. Og han stemmer i med "Theese boots are made for walking".
(Det den ikke vet, er at støvlene hans egentlig er djevelhorn, snudd opp ned.)

Wenche på mitt kjøkken

2011-01-10T20:53:00.001+01:00

Hver dag i sånn 9 tida på morgenen får jeg egentlig besøk av Wenche. Noen ganger er hun bare der med hverdagsmiddager som ikke lukter noe som helst, andre ganger er hun der med de lekreste kaker og fristelser men som jeg allikevel bare får ane en delig duft av.
Plutselig i dag var hun der med hele seg og lagde knekkebrød og grove vafler. Det er kanskje ikke det mest fristende hun har laget, men i dag stod de ferdig på kjøkkenet mitt en time etter besøket.

Knekkebrøda skal få bein å gå på.

De grove lappene ble lagt i frysen og er greie å ta opp ved plutselig behov for grove lapper, rett og slett.
Wenche er grei, hun. Men hun lot oppvasken stå.

Give Away

2011-01-08T20:09:00.001+01:00

Jeg feirer over 200 innlegg og over 30 000 besøkende. Det er jo snart ett-års jubileum også, så syns det skal feires bittelitt.
Jeg vært på jakt etter ting som er lette å sende og som kanskje kan egne seg for en liten Give Away.
Det er en søt, liten rosa adressebok som skal loddes ut, det er en marimekko notisbok, et herlig, stort skjerf og fire plastikkbrikker med reinsdyrmotiv. Jeg får se hvor mange som deltar, om det blir 4 eller 2 som vinnere. Gi beskjed om det er noe du ikke vil ha. Kanskje du ikke vil ha noe, og da er det bare å la være å delta.

Hvis du vil prøve deg så:

får du ett lodd for å kommentere her. (Også du uten blogg.)
Du får ett ekstra lodd dersom om du er følger.
Og enda ett ekstra lodd dersom du linker.

Skriv hvor mange lodd du tar.
Jeg satser på trekning 1. februar.

Lykke til.

Trettende dag jul og øl.

2011-01-06T10:05:00.000+01:00

I dag er det 13. dag jul og i følge gamle myter, skulle jula være ryddet bort nå og juleølet drukket opp.

Jeg har ryddet bort, men ser at julekista mi snart er for liten til all julestasen. Det blir jo litt påfyll hvert år.
Og så er det èn julepynt jeg ikke vil rydde bort. Det er denne søte her som jeg fikk overraskende av ei venninne, sammen med julekortet, som skal få stå litt til.

Jeg har den tent på formiddagen, og den er så koselig å se på.

I kjøleskapet er det seks juleøl igjen, det kan godt være det blir mer, for juleøl er jo så godt.
I desember drakk jeg ei juleøl fra året før, som jeg hadde tatt vare på. Jeg var da høygravid og kunne ikke drikke. Så den ene juleøla fra 2009 ble åpnet med stor glede og spenning 1. desember. Men øl er ikke som vin,- den blir nødvendigvis ikke bedre av å stå. Så disse øla skal nok drikkes før årets påskeøl kommer, som ofte er enda bedre, håper jeg.
Juleøla varer helt til påske, mens resten av julepynten skal vekk i dag, helligtrekongersdag!
Ellers skal dagen feires med røkelse, gull og myrra og horoskopet skal leses høytidelig ved middagsbordet.
God helligtrekongersdag, dere!

Strikkegalskap.

2011-01-04T10:06:00.000+01:00

Jeg innbiller meg at de som er glad i å strikke noen ganger blir lei av å strikke vanlige ting, som fine strømper, votter og gensere.

For de selger nemlig stort de som kommer med nye strikkeoppgaver. Det var jo disse mannfolka, Arne og Carlos, med julekulene som fantes i alle kreative strikkeblogger og interiørblogger i desember. Det ble jo en farsott uten like.

Og nå, nå er det mansjetter til blomsterbuketter som skal lages! Eller en hals til blomstene. Hørt om noe slikt før? Nei, det er kreative sjeler som får fritt spillerom. Disse skal deles ut til vinnere i ski-VM. Hjelpes.

Jeg håper for all del at Norge vinner alt, så kan vi holde de innad i landet. Sverige bør ikke vinne, Frankrike bør ikke vinne. Heller ikke Italia.

Nei, Heia Northug!

Fruktskjæring mot eksem?

2011-01-03T09:55:00.002+01:00

I min søken etter gode råd for atopisk eksem, fant jeg dette hos huddoktoren:

Atopisk eksem. Forebygging:

Unngå stress
Sov på kjølig rom
Kontroller kløen
Ta korte bad
Bruk mild såpe uten parfyme
Bruk fuktighetskrem hver dag
Tilpass påkledningen

Skjær frukt i små biter

Haha. Så nå har vi skåret og skåret til den store gullmedaljen, men jeg syns ikke at det hjelper noe særlig. Henry er også ennå litt liten til å bruke skarpe kniver. Men men. Alt skal prøves.

Innlegg nummer 200

2011-01-01T14:54:00.001+01:00

...ser jeg at dette blir. Og det på selveste nyttårsdagen! Den så jeg ikke komme før nu.
Jeg ser at jeg i løpet av juledagene også har rundet 30 000 besøkende. Bør dette feires?
Ja, jeg syns da det. Men jeg har ikke tenkt over det før i dette øyeblikk, så jeg må komme tilbake til når, hva og hvordan.
Kanskje jeg skal lodde ut all sjokoladen jeg har liggende i hus? For i år har jeg tenkt å spise betraktelig mindre av den slags. Jeg sier det her og nå. Jo før, jo heller. Men jeg ser det er andre der ute som også har mye av slikt liggende, så det blir vel ikke så mange som vil ha verken kremtopper, mokkabønner, konfekt eller Walters. Jeg får se om jeg finner på noe annet. Lekeesker? Juletre? Halvbrente stearinlys? Et kott m/ innbo? En kjeller m/ innbo?

Uansett ønsker jeg nå alle der ute et godt nytt år, og til lykke med de forsettene eller ønskene alle måtte ha.